E 2016 /IS |2J-i ALTERNATIVA Časopis za znanost in kulturo Reviste per shkence dhe kulture ISSN 0353-7110 LUBLANE, 2016 Viti XXIV. Nr. 6 Keshilli botues +Akademik dr. Aleksander Stipčevič + Akademik dr. Zef Mirdita dr. Martin Berishaj dr. Anton Bebler dr. Shaban Sinani dr. Afrim Krasniqi dr. Pellumb Qazimi dr. Ledi Shamku - Shkreli dr. Ivo Andrijanič dr. Romeo Gurakuqi dr. Irena Šumi dr. Braco Rotar Kryeredaktor dhe redaktor pergjegjes: Prof. dr. Martin Berishaj Adresa: KDA MIGJENI, Celovshka 177 Lublana Email: martin@berishaj.com Redaksia: Tahir Maliqaj, Kryeatar i SHKSH “Migjeni” Mr. Zef Ahmetaj Mr. Albert Ramaj Valentin Batalaku Alternativa izhaja s finančno pomočjo Javnega Sklada Republike Slovenije za kulturne dejavnosti IZDANO V 2.000 PRIMERKIH + *t03 £6S> Alternativa-Reviste per shkence dhe kulture PERMBAJTJA Evropa pas Brexit.3 Si te vijezohet kufiri.7 Bog živi Slovenijo.20 Programske usmeritve Zveze Zvez v letu 2016.30 Stipčeviči, nuk eshte me nder ne!.40 U shua Aleksander Stipčeviči.46 Stip 9 eviq, ky njeri i madh i gjakut tone.53 Statusi i shqiptareve, Komuna e Malesise dhe fjalori i Akademise malazeze.60 Persa i perket korigjimit te politikes shqiptare.63 Korigjimi i qendrimit te qasjes se politikes centrale malaziase.64 Opsioni i pare.65 Keshtu foli Rexhep Qosja.67 EU naprijed sa novim partnerima.77 Kush ishin agjentet shqiptare te Perandorise Osmane.83 Ekonomine e kane vrare dhe e kane shitur si kufome...89 Pansllavizmi dhe ndikimi i tij ne Evropen juglindore deri me 1945 96 Pansllavizmi nen petkun e komunizmit.121 Perše letersia shqipe e la pas dore dhe nuk e trajtoi “Tragjedine e Ti varit”?.131 E lypnim vdekjen, vec te gjalle te mos biem ne duar te serbeve.... 155 1 Te jesh President ne Republiken e Koso ves.161 Kronologji historike e elites perfaqesuese te shqiptareve te Kosoves.166 Parlamentarizmi dhe tranzicioni demokratike ne Kosove.170 Supremacia e vendimeve te GJEDNJ- se dhe zbatimi i tyre ne te drejten e brendshme te shteteve pale.186 Zhvillimet politike ne Mbreterine shqiptare dhe politika e saj e jashtme (1928-1939).197 Zhvillimet e brendshme politike.198 2 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Evropa pas Brexit Dominique Moisi Pas 43 vjetesh anetaresimi ne BE, Britania ka vendosur te mbyllet ne vetvete, duke deshmuar se britaniket, pavaresisht reputacionit te tyre si pragmatiste, jane te afte te votojne kunder interesit te vet. Pyetja eshte nese pjesa tjeter e BE-se eshte ne gjendje te rezistoje ne menyre te vendosur perballe forcave jo-pragmatike qe vota Brexit do te nderseje. Presidenti i SHBA-se Franklin D. Roosevelt dikur deklaroi se “e vetmja gje qe ne duhet te kemi trike eshte vete trika.” Referendumi “Brexit” i Mbreterise se Bashkuar, ne te cilin pak me shume se gjysma e atyre qe votuan, zgjodhen te largohen nga Bashkimi Evropian, deshtoi se ai nuk kishte teresisht te drejte. Ne duhet gjithashtu te kemi trike njerezit, te tille si udheheqesit populliste te Britanise, te cilet ushqehen me friken e publikut per te krijuar situata me te vertete tmerruese. Ne kete rast, situata e krijuar mund te sjelle edhe dezintegrimin e vete BE-se. Pas 43 vjetesh anetaresi ne BE, Britania ka bere, ne ate qe mund te quhet menyra me demokratike e mundshme, nje mbyllje ne vetvete. Gjithsesi pragmatiste dhe realiste sig supozohet se jane britaniket, ata votuan kesaj here kunder interesit te vet. Duke hedhur poshte BE-ne, ata ka gjasa e kane denuar vendin e tyre me varferim gradual dhe, ndoshta, me disintegrim jo edhe aq gradual, per shkak se udhehegesit e Skocise dhe te Irlandes se Veriut, zona te cilat votuan 3 ne shumice derrmuese te mbeten ne BE, kane thene se duan qe te shkeputen nga Anglia. Ne te vertete, ajo qe britaniket duhej te kishin frike qe vete Brexit. Megjithate arsyeja, e mbrojtur dobet nga zera jo frymezues dhe te pabesueshem nga establishmenti, nuk qe ne gjendje te mbijetoje perballe frikes se asaj qe mund te ndodhte nese dera lihej hapur ndaj pjeses tjeter te Evropes dhe botes. Paradoksi i vertete ketu qendron te fakti se ata qe po i thone “jo" Evropes (duke i bere jehone vetos se famshme te Charles de Gaulle ndaj aplikimit te pare te Britanise per te marre pjese ne integrimin Evropian) jane britaniket qe jane me afer ne terma emocionale me pjesen tjeter te qytetareve evropiane. Dhe, ne fakt, ky mund te jete problemi. Njerezit kane frike ne te gjithe Evropen - ne fakt kane frike ne te gjithe boten. Mbi te gjitha, ata kane frike nga globalizimi, i čili, ne kendveshtrimin e tyre, ka sjelle “te tjere” kercenues ne jetet e tyre te perditshme, “te tjere” qe mund te cenojne jetet e tyre nderkohe qe perbejne perfitim vetem per elitat. Ata kane frike per sigurine dhe vendet e punes - dhe kane te zemeruar ndaj udheheqesve qe kane deshtuar te mbrojne interesat e tyre. Rezultati eshte qe “ata qe nuk kane” jane kthyer gjithnje e me shume kunder elitave te privilegjuara dhe per rrjedhoje kundershtojne hapjen qe keto elita pe!qejne, duke kerkuar si alternative nje rikthim ne ate qe e shohin si nje e shkuar me e sigurte ku gjerat jane me te parashikueshme. Nostaigjia qe forca udheheqese pas fushates per dalje te Britanise nga BE sig qe edhe deshira per te ndeshkuar batakginjte ne udheheqje. 4 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Vota Brexit nuk qe nje rastesi dhe as nuk duhet te shikohet si surprize. Ajo qe rezultat i frikave te ushqyera prej kohesh dhe lodhjeve, megjithese dikush mund te mos e kishte pritur nje rezultat te tille, per shkak se per shume britanike, instinkti duhej te behej nje pikemberritje me shume se sa nje pikenisje. Ne gdo rast, pak vite me pare, keto instinkte nuk do t’ia dilnin ta nxirrnin Mbreterine e Bashkuar nga BE-ja. Pati nje keq llogaritje te rende politike qe e beri te mundur kete tragjedi politike. Nje nga leksionet me te rendesishme te fushates Brexit eshte qe kur politikanet perpiqen te manipulojne emocionet e shoqerise per qellimet e veta, sig beri kryeministri David Cameron, gjerat mund te dalin jashte kontroili me shpejtesi. Duke i hedhur benzine zjarrit te frikes dhe lodhjes, Cameron i dha vetes dhe partise se tij fitoren ne zgjedhjet e vitit 2015, por prodhoi gjithashtu zjarrin e madh qe perveloi partine e tij, trashegimine e tij dhe vendin e tij. Problemi per pjesen tjeter te Evropes eshte qe Brexit mund te sherbeje si akcelerator per pasionet e tjera popullore, ku figura te pavlera popuiliste jane te lumtura ta ndezin kete zjarr. Edhe Donald Trump, kandidati per president i republikaneve ne SHBA, ka shprehur mbeshtetjen e tij per Brexit; pavaresisnt mungeses se informimit te tij, ai e kupton se sa i fuqishem eshte premtimi “per ta rimarre vendin tend”. Dhe njerezit si Trump nuk duken te shqetesuar shume per pasojat. Ata nuk jane VVinston Churchill moderne. Permasat ne te cilat Europa do te shperbehet dhe pasojat e ketij procesi mbeten per t’u pare. Por eshte e arsyeshme te presim qe levizjet popuiliste dhe per pavaresi ne Evrope dhe me gjere te 5 ndjehen te frymezuara nga kjo levizje. Imazhi i Evropes si nje ide ne dukje ne renie natyrisht qe do te demtoje ndikimin e saj te bute. Ndersa roli i Evropes ne skenen nderkombetare eshte i kercenuar, udheheqesit duhet urgjentisht te ndermarrin nje rivleresim te vetes ne shkalle te gjere, qofte ne kuptimin e drejtperdrejte, qofte si metafore. Ata duhet te zbulojne se gfare kane bere - apo nuk kane bere - dhe qe ka shkaktuar humbjen e besimit te qytetaret e vet si dhe te hartojne nje plan, ne nivel kombetar dhe te BE-se, per te rifituar besimin. Ne menyre thelbesore, nje vleresim i tille duhet t’i paraprije shtytjes per integrim me te madh. Nese BE-ja nis nje perpjekje ne panik per te ecur perpara, ajo do te tregoje se i mungon te kuptuarit te asaj qe gfare po ndodh realisht. 23 qershori 2016 nuk do te hyje ne histori si dita e Pavaresise se Mbreterise se Bashkuar, sig pati premtuar Boris Johnson, ish-krye bashkiak i Londres dhe udheheqes i fushates per dalje. Por ajo mund te mbahet mend si dita kur Evropa me ne fund u zgjua, duke kuptuar se, per te siguruar te ardhmen e vet, opsioni i vetem eshte qe te angazhohet per ta rikrijuar vetveten. 6 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Sl TE VIJEZOHET KUFIRI Dr. Martin Berishaj 1 , Rreshqitja e debatit rreth kufijve ne te drejten nderkombetare eshte e paevitueshme. Nisur nga kjo, qartesimi i termeve juridiko nderkombetare lidhur me kufij ka vleren e shtuar te vet. Shpesh fenomeni i demarkacionit te kufirit shtrohet dhe definohet ne menyre jo adekuate. Per te sqaruar keto fenomene do ti referohem aktgjykimit te Gjykates nderkombetare ne Nigeri/Kamemn, nga viti 2002, ku ne menyre eksplicite thuhet se “... delimitacioni i nje kufiri perfshihet ... ne “definimin” e vete, per deri sa demarkacioni i kufirit i čili prezanton delimitacioni paraprak perbehet nga shenimi i tij ne terren 2 . Pas fazes se dyte pason shenimi i perhershem i kufirit me vendosje te gureve kufitare, piramidave ne tre kufi e sipas nevojes edhe ngritja e tabelave me emertime te shteteve ne urat perkrye kufirit. Bashkesia nderkombetare eshte e organizuar ne principin territorial, dhe si rrjedhoje e kesaj, sovraniteti i shteteve mbete edhe tutje baze per zgjidhjen e problemit territorial. Botekuptimet mbi territorin shteterore ne shume gka eshte diferencuar, dhe eshte ne korrelacion te drejtperdrejt me 1 Martin Berishaj, pjese nga libri ende i pabotuar«(zh)berja e kufirit etnik« 2 Cf., I.C.j. Reports 2002, p. 359, para. 84. 7 kuptimin juridik te natyres se tij. £eshtja juridike e territorit te shtetit hap shtigje per perkufizim te rregullimeve te ndryshme juridike, Ajo eshte vazhdimesi e konceptit fondamental te sovranitetit te shtetit, e qe, perkufizimi i tij paraqet pasojen e delimitacionit te pushtetit te shtetit. Fillet per parashikimet materiale te hulumtimit lidhur me territor, vlejne pa dyshim, determinantet fizike te tij: gjatesi, gjeresia dhe lartesia. Efekti tre dimensional para se gjithash nga aspekti i dijes shkencore mundeson krijimin e dimensionit te sovranitetit. Rrjedhimisht, nderrimet nderkombetare juridike ne fushe te kufijve, luhaten konform zhberjes apo lidhjes se shteteve si te tilla. Ato kane mbetur dhe jane ne korrelacion me praktiken e delimitacionit dhe demarkacionit te shtetit si subjekt nderkombetare. Per deri sa delimitacioni eshte akt subjektiv sovran sa i perket aspektit te drejtes nderkombetare, ndersa, demarkacioni i kufirit ne terren eshte gčshtje ekzakte e kushtezuar shkencerisht, ne rend te pare sipas logjikes matematike, gjeografike qe kane te bejne me faktet fizike te terrenit. Perkufizimi fizik ne forme juridike i territorit, shpreh faktor te rendesishem per shtet dhe ekzistence te tij. Zgjerimi territorial historikisht ka levizur nga brezat kufitar dhe deri te konstruktimi linear i kufirit. Me vet paraqitjen e shtetit si subjekt i te drejtes nderkombetare eshte (jeshtje faktike per se dhe kjo nuk nenkupton pranim automatik te tij. Perkufizimi ndodhe si rrjedhoje e ekzistence juridike te shtetit si subjekt i te drejtes nderkombetare. Pranimi i nje shteti nga shteti tjeter eshte e drejte e diskrecionit te tij kurse delimitacioni i atij shteti te posa krijuar eshte e natyres fakultative. Pranimi i shtetit si expresis verbis apo ne menyre te heshtur nenkupton prammin deklarativ te drejtave dhe 8 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture obligimeve qe lidhen me territor te tij. Rregulla qe nje kufi te jene i sigurt, se pari duhet te jene legal . Konkretisht, siguria e ati kufiri rrjedhe nga themeli juridik qe i mundeson shtetit te thirret ne te, ne rast qe i mohohet e drejta territoriale. Nga kjo, per te drejten nderkombetare vet procesi i percaktimit te kufirit ka veti konstituive . 3 Kufijte para se gjithash jane fenomene sociale te dlet i nenshtrohet aspektit relativ te “ te drejtes historike” e per te cilat e drejta nderkombetare nuk posedon mates adekuat. Perskripcioni, i titullusit territorial ne relacion me “kufijte e kamotshem” paraqet pelqim ne gjendjen faktike i čili nuk mohohet nga pala tjeter 4 . Ne rast te mungeses se formes, e drejta bazohet ne situaten faktike te cilen e krijon praktika shteterore e bazuar ne kryerjen efektive te pushtetit 5 . Per te mos ndodhur fakti i prokludimit (perjashtimit) te shtetit ne te drejtat e veta territoriale kur nuk ekziston baza juridike (kur ai sillet bona fide, ne relacion me shtetet fqinje), eshte 3 Nga ligjerata e dr. Martin Berishaj , " Kosova si subjekt karshi te drejtes nderkombetare- apo pjese efektive e saje", mbajtur ne Fakultetin e shkencave politike ne Zagreb, me dt. 12.maj. 2008. 4 Per me teper shih. Martin Berishaj, "Kje je meja med nami in vami v mednarodnem pravu" , Tips, 2016 Ljubljana, pg. 21-56. 5 Parimin e efektivititetit e ka definuar Max Huber ne rastin e konfliktit rreth ishullit Palmas:"... adresimi juridik i pervetesimit te territorit, bazohet ne botekuptimin e efektivitetit, e qe berthama e tij mbeshtetet ne shtirjen paqesore te pushtetit. Ai, njekohesisht eshte edhe pjese perberese e sovranitetit territorial dhe kusht i formimit te krijimit te shtetit te pavarur, por, ai koncept nuk eshte i kufizuar... por princip i čili paraqitet edhe tek shtetet federale. Per me shume shih ne: (Island of Palmas Čase), American Journal of International Law, 1928, vol. 32. p. 867. tejet e rendesishme qe ai shtet te ndermarre aksione aktive per shkak te percaktimit te qarte te linjes se demarkacionit per shtrirje te kompetencave te veta, jo rralle, mu per kete shkak e drejta nderkombetare parashtron kusht shtese subjektiv, vetedijen juridike mi respektimin e opinio juriš sive necessitates. Eshte rregulle e pergjithshme qe shtete e reja ne relacion me kufij nderkombetare te shteti e zhbere, e qe dalin nga ai, paraprakisht kane detyrim te respektojne ne baze te vazhdimesise se kryerjes se kompetencave shteterore brenda kufijve territorial ne rast sukcesioni marredheniet kontraktuale. E drejta nderkombetare nepermes procesit te delimitacionit te kufirit krij on gjendje objektive e čila ne menyre imperative i detyron shtetet trashegimtare lidhur me sukcesion. Perjashtimet jane te mundura ne baze konsensuale. Hapja e (jeshtjes se kufijve munde ti vij ne ndihem sukcesorit nese ata kufij jane ne baze e ndarjeve administrativo territorial te shtetit te zhbere. E drejta tradicionale nderkombetare ne keto raste refuzonte aplikimin e rregulles se pergjithshme, mbase kufijte e tille i konsideronte si kufij te brendshem, te cilet deri ne perfundimi i sukcesionit jane feshtje e te drejtes publike te shtetit te zhbere. Me nderprerjen e rendit te brendshem juridik dhe nderprerjes se efektivitetit mbi territor qe eshte lende e sukcesionit, nderpriten edhe kufijte administrativ. Por gjate kohe, e posaqerisht, me zhvillimin e te drejtes nderkombetare dhe sukcesionit qe i rregullon pasojat juridike te zhberjes se shtetit kane ndodhur ndryshime substanciale lidhur karshi ruajtjes se kufijve administrativ dhe pranimit te tyre si kufij shteterore. “Inovacionet kufitare” te iniciuara ne shembujt fillestare te dekolonizimit te shteteve ne Ameriken Latine, kulmin e vete e kane mberrije ne Afrike ne pjesen e dyte te shekullit XX. . kesaj pa dyshim i ka paraprire parimi uti possedetis i čili ka 10 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture ndrifuar ndarjet e fuqive koloniale ne ate kontinent. Koncepti i respektimit te mos ndryshimit te kufijve te pronave koloniale ne Ameriken Jugore dhe ate veriore, si analogji eshte bartur nga e drejta romake private qe ka zbardhe konfuzitetin e prones 6 . Ne elitat, parimi i njejti mbeshtetet ne te drejtat sukcesive ne baze te bulles papnore “Inter Caetera” 7 . Principi historik sensu politico, me kohe ka fituar fuqine juridike mbase sherbente si mjet per delimitacion, e pastaj edhe per demarkacion faktik te kufijve historik per te cilat baza juridike ishte jo e plote. Kalimi nga statusi i kufijve administrativ dhe shpalljen e tyre si nderkombetare eshte permbyllur praktikisht baza juridike e status quos territoriale e shteteve te reja, ne procesin e dezintegrimit te Evropes Juglindore dhe Bashkim Sovjetik me rastin e transformimit te parimit te pergjithshem te perkufizimit. Kufijte e te nje shteti ( ne rastin konkret te RSFJ) lidhur me perkufizimin e shteteve te formuara si trashegimtare ne mes veti, me shpalljen e pavaresise se tyre, kane pranuar efektin uti possidetis 8 , ne diten e shpalljes se pavaresise, te gjitha aktet 6 interdictum uti possidetis 7 Te Papes Aleksandrit te VI Borgies nga viti 1493 sipas te ciles jane ndare pronat spanjolle dhe portugeze ne Ameriken Jugore. 8 Rrjedhe nga fjala latine ( ajo qe posedoni); Parimi i te drejtes nderkombetare, me p'rast perkufizimet ne mes njesive administrative pranohen si kufij shteterore pas shpalljes se pavaresise. Ky parim eshte paraqitur ne shekullin 19., ne procesin e pavaresimit te kolonive latine amerikane. Aplikimin e ketij parimi e ka konfirmuar edhe Komisioni i Badinterit lidhur me shperberjen e RSFJ., e qe ne raportin e vete te dates 3-11 janar te vitit 1992 ka theksuar se kufijte e ish republikave federale 11 nuk jane te bollshme e as mjafit precize te jene si kusht per demarkacionin e tyre perfundimtare. Ketu duhet natyrisht, te kemi para sysh faktin se Serbia formalisht nuk e ka pranuar Kosoven, prandaj tash per tash nuk eshte i mundur as marreveshja per delimitacion. Si rregull ne vend te parimit uti possidetis, do te munde te perdoret parimi “juridiksion i perkohshem ” 9 e qe, do te lehtesonte rrugen per zgjidhjen e tij 10 . Ne kushte dhe rrethana normale, shtetet e reja tentojne te perfundojne te gjitha (peshtjet e lartpermendura menjehere pas njohjes nderkombetare te tyre dhe pranimit ne OKB. Negociatat ndershteterore lidhur me perkufizime dhe marreveshjet e arritura mbi kufij bartin ne veti vefanti te lloj it te vet. Ne vazhde te kesaj, shtetet percaktojne kufij te e tyre te ndersjellet ne kohe te pacaktuar dhe si te tilla ata kufij eshte shume veshtire, gati eshte e pamundur te nderrohen . Problemet dhe konfliktet territorial jane burim latent i konflikteve ne te ardhmen me pasoja per te gjithe. Prandaj, marreveshjet finale mbi kufij apo gjykimet arbitrare mbi perkufizime jane baze per bashkepunimin e ardhshem te shteteve ne interes te gjitheve dhe paqes nder tyre. akceptohen si kufij shteterore te cilat nuk mund te nderrohen me force, por vetem me marreveshje. Si rrjedhoje, aty ku nuk pranohet ky parim. 9 Po qe se do te ekzistonte kategori e tille ne te drejten nderkombetare, nuk do te ishin te perfshira me parimin pact sunt servanda (lat. marreveshja duhet te respektohet) e konfirmuar me konventen e Vjenes ne vitin 1969 si vijon: pdo marreveshje qe eshte ne fuqi i obligon palet qe te realizojne me vullnet te mire". 10 Parimi ne fjale i teresise fizike dhe natyrore hap shtegun e tij, bazuar ne vendimin e gjykates mbi arbitrazh te vitit 1977 mbi kanalin Beagle ne mes Argjentines dhe Kilit ; International Legal Materials 1988, No. 3.p. 673, paragrafi 108; po ashtu vendimi i gjykates se arbitrazhit nga viti 1988 ne mes Eritrese dhe Jemenit (faza e pare) (RIAA) vol. XXVII, pp 314-315. 12 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Mirepo, arritja e ketyre lloj marreveshjeve hap shteg per kompromise dhe gatishmeri brenda suazave te drejtes nderkombetare. Nese nje pale nga tj etra kerkon leshime nepermes saj qe garanton rregullat e te drejtes nderkombetare si dhe praktikat nderkombetare , ajo duhet te jene e gatshme ne keto leshime ne barre te drejtave te veta, e ne interes te pales tj eter. Ne krejt keto nuk ndihmojne as deklaratat se nuk do te lejojme “ as nje pellembe toke” te territorit nacional. Marreveshjet racionale mbi kufij mund te parandalojne politikanet e si rrjedhoje edhe gazetaret nen ndikimin e tyre. Ne moment qe ne publik rrjedhe informacioni lidhur me to si mundesi kompromisi, ato marreveshje sulmohen nga te gjitha anet dhe trajtohen si tradhti nacionale. Pala tjeter si rregull shpesh ka perceptime te veta per te gjitha vlerat e qe i interpreton ne interes te vet. Prandaj, keto marreveshje lihen ne pafundesi me te gjitha pasojat qe ato bartin me vete., perpos ne rast kur pranojne qe keto marreveshje te jene qeshtje e gjykates se arbitrazhit te pavarur. E ne kete pike, eshte gati e pamundur te gjendet zgjidhja perfundimtare mbi kufij, pa intervenim nga jashte. E ky fakt nuk u shkon per shtat respektimit te barazise sovrane te shteteve te reja. Ne disa nga konventat mbi kodikifikimin e te drejtes nderkombetare vend te posa^em kane marreveshjet mbi kufij ne relacion me marreveshje tjera nderkombetare. Ketu duhet te ndalemi ne nenet 11. dhe 12. te Konventes se Vjenes mbi sukcesion sa u perket marreveshjeve nderkombetare nga viti 1978, konfirmojne te drejten pozitive ne te drejten nderkombetare, se sukcesioni i shteteve si i tille nuk ndikon ne kufi te krijuar me marreveshje, ne obligimet dhe te drejtat te 13 dala nga marreveshja e qe kane te bejne me regjimin kufitare, si baze per regjime territoriale. Parimi i paprekshmerise i kufijve ekzistues se shteteve si nje nga themelet e paqes nderkombetare dhe sigurise ne Bote, eshte konfirmuar me nenin 62 (2)., te konventat e Vjenes lidhur me te drejten e marreveshjeve nga viti 1969. Kjo rregulle perjashton thirrjen e nje pale per nderrim thelbesore te rrethanave si shkak te nderprerjes apo suspendimit te marreveshjes “ nese kufiri formesohet me marreveshje”. Rregulla themeltare e te drejte nderkombetare qe rezulton nga neni 2(4) te Kartes se Kombeve te Bashkuara e qe edhe sot eshte norme imperative (ius cogens) parandalon fdo kercenim me force apo perdorimin e forces kunder pavaresise territoriale dhe politike te qdo shtetit. Lidhur me marredhenien ndaj marreveshjes me te cilen konfirmohet kufiri dhe vet kufirit te konfirmuar me marreveshje, pa dyshim, rendesi te posaqme ka vendimi i gjykates nderkombetare nga viti 1994 mbi konfliktin territorial (Libi/^ad). Ketu behej fjale per marreveshjen fillimisht te arritur ne vitin 1955 ne afat njezetvje 9 are ne mes Libise dhe Frances. ^adi, pastaj, eshte pavaresuar nga Franca ne vitin 1960 kur ajo marreveshje ishte ende ne fuqi. Mirepo, ate kufi edhe pas skadimit te afatit ne vitin 1975 nuk e ka mohuar Qadi por Libia. Gjykata ka vendosur se, edhe pse marreveshja ishte e afatizuar ne kohe te caktuar, me te eshte konstatuar kufiri i perhershem dhe se ai kufi kishte fatin e vet, pavaresisht nga marreveshja e vitit 1955”... nje here e arritur marreveshja, kufiri mbetet, mbase qdo princip tj eter do te privohej nga efekti i parimit themelore mbi stabilitetin e kufirit. Natyrisht, kesi lloj rezultati munde te arrihet me gatishmerine e ndersjellet, por, kur nje 14 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture kufi ishte gesli tj e e marreveshjes, ekzistenca e tij varet nga ekzistimi i marreveshjes me te cilin ai kufi eshte definuar 1 Jane te rralla marreveshjet qe arrihen perjetesisht, si te tilla edhe ne se kane ndodhur, nuk kane munde te mbesin ne fuqi perjetesisht 12 . Mirepo, qendron fakti se marreveshjet mbi kufij te cilat nuk kane karakter te perkohshem lidhen per afat te pacaktuar. Shumica e marreveshjeve, te cilat palet i kane ratifikuar sipas procedures ato, jane ne fuqi, dhe permbajne rregulla te llojllojta mbi anulimin apo terheqjen nga ato. Per arsye se parashikohet anulimi i njeanshem (ne praktike rralle ndodhe), edhe ato jane te perfshira ne nenin 25. Te konventes se Vjenes. Nisur nga kjo, marreveshjet te cilat ekskluzivisht jane te arritura si te perkohshme, prodhojne efekte juridike sikurse marreveshjet tjera per deri sa pala ne menyre te njeanshme i anulon. Keto marreveshjesh si rregulle arrihen, per t’i ikur ratifikimit ne parlament te paleve (shteteve) apo te shtyje perfundimisht geshtjen ne interes te perbashket ne marreveshje te vegan te per kohe me te mira. Ne drejten nderkombetare vlen rregulla se te gjitha marreveshjet, pavaresisht nga emertimi apo menyra e arritjes 11 Cf, I.C.J. Reports 1955, p. 37, para. 73 12 Para Luftes se Dyte Boterore dhe ne fillim et saje. Mbreteria Serbo Kroate Sllovene ka lidhur " pakte per miqesi te perjetshme" me 24.01.1937 me Bullgari dhe me Hungari (12.12.1940). Hungaria, ne me pak se ne pese muaj ka shkelur ate Pakt, dhe se bashku me Gjermanine dhe Italine beri agresion ne Jugosllavi, Kryeministri i saje Pal Teleki per shkelje te ketij Pakti, si akt moral, beri vetevrasje. Efekte tjera lidhur me kete Pakt te miqesise se perhershme nuk ka patur. 15 se tyre i obligojne palet per deri sa ato jane ne fuqi. Kjo del nga definimi i “marreveshjes” nga neni 2-1 (a) i Konventes se Vjenes nga parimi pacta sunt servanda te konfirmuar ne nenin 28. Neni 30., i Konventes se Vjenes mbi parimin e kontratave te njepasnjeshme mbi te njejten feshtje, perparesi te vetrne i jep Kartes se Kombeve te Bashkuara neni 103. Duke i ngarkuar obligimet nga ajo, kane perparesi ne raport me obligimet nga cilido marreveshje nderkombetare. Ne mes menyrave te ndryshme te shprehjes se pelqimit te nje shteti te jene i lidhur me marreveshje konform nenit 11 deri 17. Te Konventes se Vjenes, perpos neni 14., parasheh ratifikimin, pelqimin apo miratimin. Kurse marreveshjet e pa ratifikuara (les accord en forme simplifiee) 13 ndaj Konventes se Vjenes i obligojne njejte palet sikurse ato qejane te ratifikuara. Do te ndalem pak, per te shpjeguar se ?fare efektesh juridike ka anulimi i njeanshem i marreveshjes lidhur me kufi, kur plotesohen te gjitha kushtet qe jane te parapara ne tekstin e saje, apo kur jane pajtuar te gjitha palet qe ate marreveshje do ta pranojne. Kur behet fjale per marreveshje dypaleshe, neni 70(1) i Konventes se Vjenes parasheh se, anulimi i njeanshem i liron te dy palet te vazhdojne me realizimin e kesaj marreveshjeje, e kjo nuk eshte ne dem te asnje te drejte, obligimet dhe te drejtat e paleve te dala nga realizimi i marreveshjes para nderprerjes se saje. Kurse kur behet fjale per marreveshje mbi kufi, imponohet pyetja, se pala qe e ka anuluar ate marreveshje, a ka fitua te drejte qe ne menyre te njeanshme te rregulloje kufirin, regjimin kufitar dhe regjim tjeter territorial i čili ka te beje me ate 13 Nga gjuha frenge, Marreveshjet e thjeshtuara ne forme 16 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture (jeshtje. A ka te drejte ne kete situate pala kundershtare ne anulim te njeanshem? Me larte trajtova vendimin e gjykates nderkombetare ne konfliktin Libi/^ad nga viti 1994 sipas te ciles kufiri i shenuar me marreveshje ka fat te vegante, pavaresisht nga marreveshja, dhe krejt kjo, per deri sa te dy palet nuk lidhin marreveshje per kufi tjeterqysh. Kjo i perjashtmin aktet e njeanshme te shtetit e čila ka anuluar marreveshje te tille. Si rrjedhoje te kesaj mendoj se eshte mire te shpjegohen praktikat e percaktimit te kufirit ne lumenj qe i ndajne territoret e dy shteteve fqinje. E drejta nderkombetare ne vete perfshine rregulla nga dispozitat nga te cilat te dy palet munde te heqin dore nga marreveshjet e perbashketa. Kufijte e shtetit ndahen ne “natyrore” dhe ato “artificiale”. Kufiri natyrore mbeshtetet ne trajten natyrore te truallit, sikurse jane lumenjte apo kreshtat malore e qe delimitacioni i tille shpesh nuk eshte i mjaftueshem per demarkacionin e kufirit ne terren. Nese lumi i pa lundrueshem ndane territorin ne mes dy shteteve fqinje, si rregulle, ndjeke vij en e mesit, ne mes brigjeve te lumit. Nese lumi i tille ka va apo kanal, si rregull ndiqet mesi i vaut te lumit. Te lumenjte lundrues, merret thalweg apo ameza si vije ndarese. Ajo eshte vija e čila si parim bashkon pikat me te thella ne shtratin e lumit, gjegjesisht, shtratin ne vaun e tij lundrues. Thahveg mundeson te dy shteteve bregore lundrimin edhe atehere kur eshte niveli i ulet i ujit per lundrim. Ne nivelin e ulte te lumit per lundrim, ne lum paraqiten oaza (ishuj te 17 lumit), ketu, pa dyshim ka perparesi thalweg, sepse e qarteson se cilit shtet i takon ishulli i perkohshem 14 . Ekzistojne tri menyra te percaktimit te thahveg 13 (i) Munde te jene vije e keputur ne shtratin e lumit e čila rrjedhe ne mes pikave me te thella te tij. Kjo vije natyrore ne praktike si rregulle nuk aplikohet sepse nuk kuj deset per mundesite lundruese (ii) Ajo munde te jene vije kufitare qe ndjeke rrjedhen kryesore te cilen e shfrytezojne vaporet ne lumin lundrues. Kjo vije, trajtohet si jo konsekuente dhe e vjetruar per shkak te jo precizitetit dhe si e tille nuk aplikohet. (iii) Perfundimisht ne marreveshje si amze e lumit percaktohet vija e mesit te kanalit (vaut) lundrues te lumit te cilen e shfrytezojne vaporet gjate lundrimit neper lum. Ketu shtrohet ceshtja e perzgjedhjes ne mes thalweg she viješ kufitare ne lumin nderkombetare lundrues dhe kufiri i komunes kadastrale i čili ne parim e pranon uti possidetis . Keshtu, uti possidetis eshte rregulle e te drejtes dispozitave por jo edhe norme imperative. Kjo ka te beje edhe ne kufijte e komunave 14 Nje incident i tille ka ndodhur ne mes BRSS dhe RP te Kines lidhur me lumin kufitare Usuri ne Lindjen e larget ne Azi, per shkak se te dy shtetet donin te marrin nje ishull pak me et madh. 15 Cf., Jean SALMON (direction): Dictionnaire de droit International public, Bruxelles 2001, "Thalvveg", p. 1082. 18 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture kadastrale lidhur me kufijte ndershteterore, ne mungese te marreveshjes per kufi te ri per shtete te reja apo per shtete ne kuader te sukcesionit, me 9’rast perkufizimet e meparshme marrin vetite e kufirit te mbrojtur me te drejte nderkombetare. Shtetet lidhur me kete geshtje munde te percaktojne apo ndryshojne kufirin sipas parimit te marreveshjes se lire ne ?do kohe. Pra, asnje nga rregullat e cekura qe jane kristalizuar ne praktike te shteteve ne drejten nderkombetare ne parim nuk u perkufizojne ate liri. Duhet te shtoj, se kufijte sipas komunave kadastrale, kurre nuk kane ofruar titullus juridik te vlefshem ne perkufizime nderkombetare. Ato munde te jene vetem si korrektues minimal te demarkacionit ne terren. Kufijte e komunave kadastrale ne te drejten nderkombetare kane karakterin e hartave gjeografike 16 . Vlera juridike e hartave mbetet e perkufizuar. Ato kane vetem nje vlere; ate te karakterit ndihmes e qe e perjashton mundesine qe ti jepet rendesi me e madhe se sa persumtio (lat. parashikimi) ius tantum apo parashikime te rrezueshme me efekt qe munde te thyejne argumentin si te tihe 17 . E tera qe Keshilli gjyqesore eshte shprehur per harta gjeografike duket si mutatis mutandis e aplikueshme edhe per komunat kadastrale te cilat munde te merren vetem si kriter subsidiare lidhur me caktimin e kufijve ne toke. Ato jane precize, por jo me shume se aq! Ne shumicen e rasteve shprehen ne praktike si perputhje e ushtrimit te pushtetit te nje organi te njeres apo pales tj eter ne nje territor te caktuar. Ne rast, kur behet e qarte qe njera pale ka zgjeruar 17 1.C.J. Reports 1986, p. 583, para. 56. 19 kufirin e komunes kadastrale, dhe kur ato nuk perputhen me kufirin, ato kane vetine e njejte si hartat gjeografike. Ato, si rregulle ngarkojne palen tjeter e čila konstaton te kunderten, por nuk permbajne titullus juridik per sovranitet shteterore. 20 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Bog živi Slovenijo Janez Janša »Ko boste videli, da na tem trgu ponovno stoji osamosvojitvena lipa, ko boste videli spomenik slovenski osamosvojitvi in ko se bo ta trg imenoval Trg Jožeta Pučnika, vedite, da ste se zbudili v drugačni Sloveniji,« Dragi Slovenci in Slovenke! Pred 25 leti sem bil soodgovoren za obrambni del osamosvojitve, zato mi dovolite, to sicer ni moja navada, da najprej preberem nekaj odstavkov iz zbornika Vojna za Slovenijo. »V zgodovini vsakega državotvornega naroda obstaja točno določen čas, ki je omogočil, da je neki narod postal suveren, sam svoj gospodar. Takšen čas, običajno vezan na dogodke, ki so omogočili osamosvojitev in postavitev na svetovni zemljevid oziroma mednarodno priznanje, narodi po svetu častijo kot nekaj »svetega«, mu posvečajo državne praznike, po njem in dogodkih iz njega poimenujejo mesta, trge, ulice in odlikovanja. Takšen čas veže nase pozitiven odnos večine državljanov oziroma pripadnikov naroda. Takšen čas predstavlja vrednostno središče naroda. Za nas, Slovence, je to čas osamosvajanja. Znotraj tega časa, ki se v svoji 21 zgodovinski končnici razteza od leta 1987 do leta 1992, posebej izstopajo dnevi vojne za Slovenije. To so bili tedni, dnevi in ure v juniju in juliju 1991, ko je bilo dobesedno vse na kocki. Samostojna in evropska prihodnost Slovencev, demokratična ureditev, naša vera in postave, blaginja pa tudi naša življenja. To so bili dnevi, ko se je, maja 1990 sicer razoroženi narod, znova postavil za svoje pravice, razglasil samostojno Slovenijo in se uprl agresiji JLA. V tistih dneh je nekaj odstotkov Slovencev, ki so ob množični podpori naroda poprijeli za vsako razpoložljivo orožje in se skupaj s civilno obrambo zoperstavili peti tehnično najmočnejši vojski v Evropi, s svojim pogumom doseglo nemogoče in izpisalo končno dejanje prehoda slovenskega naroda v nacijo. Pogum Slovencev je takrat občudoval ves svet. Predstavniki najmočnejših držav na svetu, ki so še nekaj dni pred vojno trdili, da nas nikoli ne bodo priznali, so zaradi tega poguma spremenili svoje stališče. Svetovni tisk je v nekaj dneh spremenil odnos do Slovenije in prestopil na našo stran. Naši rojaki po svetu so kot eden stopili na ulice metropol, zasuli vlade s pismi in pozivi ter podprli boj svoje domovine proti Goljatu. Kljub nasprotovanju osamosvojitve v delu leve politike je bil narod enoten. Enoten kot še nikoli prej in zelo pogumen. To so bile svete ure, visoka pesem slovenskega naroda. Tega neizpodbitnega zgodovinskega dejstva ni mogoče ne spremeniti ne ponarediti. Tudi pozabiti in prikriti ne, čeprav se to praktično od leta 1991 naprej neprenehoma posluša. Zato povejmo nekaj številk. Jugoslovanska ljudska armada je agresijo na Slovenijo začela z enotami, ki so skupaj štele 22 tisoč vojakov, častnikov in podčastnikov. V tej vojni je imela JLA 48 mrtvih in 116 ranjenih, enote TO so v spopadih zajele 22 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture 2663 njenih pripadnikov, medtem ko jih je prostovoljno na slovensko stran prebegnilo več kot 3000. Od 22 tisoč pripadnikov agresorske armade jih je v sedmih dneh spopadov izgubila skoraj 6 tisoč ali več kot četrtino, med njimi nesorazmerno velik del, več kot 500, aktivnih častnikov in podčastnikov. Enote teritorialne obrambe so imele v tem času 9 mrtvih in 44 ranjenih, slovenska policija pa 4 mrtve. JLA je zajela samo enega častnika TO. Iz TO v JLA ni prestopil nihče. JLA je vojno v Sloveniji začela neprimerno močnejša. Slovenija ni bila sposobna vpoklicati pod orožje niti toliko pripadnikov TO, kolikor jih je JLA imela neposredno na našem ozemlju. Razlog je bil, seveda, pomanjkanje orožja. Slabih deset dni kasneje seje položaj dodobra obrnil v našo korist. Ne samo da je Slovenija zaradi zaplenjenega orožja in opreme lahko že 5. julija, v sedmih dneh, oborožila 35300 svojih vojakov, brez pripadnikov policije, ampak je s pomočjo pridobljene težke oborožitve, predvsem protioklepnih in protiletalskih sredstev lahko računala na uspešno zoperstavljanje katerikoli sili, ki bi jo Beograd poslal na slovensko državo. To dejstvo je odločilno vplivalo na spremembo strategije Slobodana Miloševiča. Tveganje nadaljevanja spopadov v Sloveniji je bilo kar veliko. Zato je srbsko vodstvo 10. julija sprejelo odločitev, da prek svojih ljudi v organih federacije umakne ostanek jugoslovanske armade v Sloveniji. V vojni za Slovenijo je bilo veliko pomembnih dogodkov, ki so odločilno stkali tkanino zmage. V prvi analizi štaba TO je upravičeno posebej poudarjena ustavitev oklepnih kolon na Medvedjeku in mostu pri Ormožu na samem začetku spopadov. V isto kategorijo lahko uvrstimo minometni napad na pristajalno stezo vojaškega letališča v Cerkljah, pa osvojitev mejnih prehodov v Rožni dolini, Šentilju in na Holmcu, 23 blokado oklepnih kolon JLA na številnih drugih mestih po državi, sestrelitev sovražnih helikopterjev. Prvega je sestrelil gospod Zoran Drnovšek, ki je danes z nami in ga lepo pozdravljam. O tem danes velika večina Slovencev ne ve praktično nič. Po preučitvi vseh vojnih akcij TO in slovenske policije ter njihovi umestitvi v čas in širšo sliko lahko po 25 letih danes brez večjih težav izdvojimo najpomembnejšo akcijo TO za osvoboditev Slovenije. To je je bilo nedvomno zavzetje skladišča JLA v Borovnici 28. 6. 1991. V tej akciji je peščica pripadnikov specialne brigade, bilo jih je dvaindvajset, pod poveljstvom Toneta Krkoviča, ki je tudi danes z nami, zaplenila večjo količino orožja, minskoeksplozivnih sredstev in vojaške opreme kot vse slovenske partizanske enote v vseh bojnih akcijah v času druge svetovne vojne. Ta uspeh je bil popoln tudi zaradi tega, ker je bilo to skladišče zavzeto tik pred nosom veliki koncentraciji enot JLA v vrhniških vojašnicah, od koder bi lahko s topovskim in raketnim orožjem skladišče uničili, če bi pravočasno izvedeli za akcijo. Naj povem še to, da je bil to signal tudi drugim poveljstvom enot TO. Če parafraziramo znani stavek Winstona Churchilla po letalski bitki za Anglijo, lahko rečemo, da še nikoli v zgodovini slovenskega naroda tako veliko ljudi ni bilo dolžno tako velike hvaležnosti peščici svojih sonarodnjakov. Tragedija slovenskega naroda pa je, da nobenega od teh ne poznamo po imenu. Enotnost naroda in pogum njegovega oboroženega dela, trdna politična volja vlade koalicije Demos pod vodstvom Jožeta Pučnika ter samoiniciativnost množice posameznih poveljnikov taktičnih enot TO in policije so skovali zmago v vojni za Slovenijo. Zmago, povzdignjeno v svoji končnosti na slovenski Olimp, zmago, pomembnejšo od vseh bitk, ki so jih naši predniki, mnogokrat žal tudi na tuj račun, bojevali skozi 24 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture vrtnice nehvaležne zgodovine preteklih stoletij. Vojna za Slovenijo je vsak dan odkrila na tisoče junakov. Fantov in mož, ki so iz ljubezni do domovine premagali strah. Za orožje so prijeli zato, da branijo svoj dom, svojo vero in postave, Slovenijo. Svoje delo so odlično opravili. Po zmagi so odšli domov, država jih je večinoma pozabila, domovina jih ne bo nikoli. Kajti to so bile svete ure, visoka pasem slovenskega naroda. Stali smo in obstali.« Čutil sem svojo dolžnost, da te stavke preberem, tudi zato, ker je ta krivica tem fantom popravljena šele po 25 letih. Končno je predsednik države sprejel odločitev, da se jim podeli državno odlikovanje, ki bo podeljeno natančno na dan pred 25 leti in na kraju, kjer so to akcijo izvedli, 28. junija. Vam vsem skupaj pa hvala, ker ste prišli v takšnem številu, tudi zato je bil potreben skorajda enak pogum kot pred 25 leti. S to našo proslavo so se ukvarjali na vse možne načine. Če bi se toliko ukvarjali s slovenskim gospodarstvom, bi Slovenija cvetela in potem po 25 letih 10 do 15 tisočim mladim ne bi bilo treba odhajati v tujino in se boriti za službe. Ampak s temi proslavami so v Sloveniji težave od samega začetka. Ko je pristojen odbor pred 25 leti pripravljal tisto proslavo, veličastno proslavo 26. junija 1991, je bilo mnogo nasprotovanja. Največ nasprotovanja je prihajalo iz takratnega predsedstva RS. Eden od njih je dejal, da »kaj pa 'črno proslavljat na ta žalosten dan.« Od tistega žalostnega dne vedno sedi v prvi vrsti na državnih proslavah. Potem so bili težave s častno četo, češ, »kaj 'črno dražit z vojsko na tej proslavi. Če bo že častna četa, naj bo brez orožja.« In potem ko je nekako bilo tudi to usklajujejo, ko smo natančno pred 25 leti v stavbi pred nami izglasovali Temeljno listino in s tem 25 postavili ustavni temelj za razglasitev samostojne Slovenije ter uro za tem prevzeli efektivno oblast, dobili tudi nove simbole, končno je bila dana zelena luč za tisto slovesnost. Ampak tudi na tisti slovesnosti ni šlo brez zapletov. Del scenarija je bil blagoslovitev osamosvojitvene lipe. Stala je tamle, v tistem kotu, danes pa je ni več. Korenine tega dejstva, da je tam ni več, pa ležijo v tisti proslavi, kajti ko je nadškof Šuštar to lipo začel blagoslavljati, je nekdo izklopil mikrofon. Tako da simbolična slovenska osamosvojitvena lipa tega blagoslova ni slišala, slišala pa ga ni niti Slovenija. Ta lipa je bila pred kratkim, potem ko so ta trg privatizirali, ve se kdo, presajena čez cesto, zraven grobnice t. i. narodnih herojev. Jaz sem bil v teh dneh na številnih proslavah po slovenskih občinah in povsod so s ponosom pokazali visoka lipova drevesa, ki so jih posadili pred 25 leti, dvakrat ali trikrat večja kot naša osamosvojitvena lipa. Prej je gospod Hojs dejal, da na tem trgu, kjer je množica drugih spomenikov, ni nobenega spomenika slovenske osamosvojitve, osamosvojitveno lipo so izgnali in po 25 letih ta lipa še vedno ni slišala blagoslova. Nadškof Šuštar tudi po 25 letih še ni dobil naslednika, ki bi ta blagoslov opravil pred celo Slovenijo na glas, tako da bi ga slišala lipa. Ko boste videli, da na tem trgu ponovno stoji osamosvojitvena lipa, ko boste videli spomenik slovenski osamosvojitvi in ko se bo ta trg imenoval Trg Jožeta Pučnika, vedite, da ste se zbudili v drugačni Sloveniji. Po 25 letih, vsaj po izkušnjah v zadnjih dneh, lahko rečem, da neka streznitev vendarle prihaja in zadnji čas je zato. Pred 25 leti smo proslavljali razglasitev samostojne države, hkrati so po primorskih mejnih prehodih že gospodarili tanki JLA, Vipavci so se upirali s svojimi rokami tisti dan in večina Slovencev se 26 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture ni zavedala, da so pred nami dnevi, mogoče tudi tedni, meseci, leta preizkušnje. Danes, po 25 letih, lahko rečem, da je ta občutek temu podoben. Kajti danes smo se zbudili v samostojni Sloveniji in Evropski uniji, v katero smo stopili leta 2004. Ampak ta unija danes ni več enaka kot je bila ob vstopu. Pred nekaj dnevi je ena od članic na referendumu izglasovala, da iz nje izstopi. In to ne katerakoli članica, ampak ena od največjih. Evropska unija je pred najresnejšo krizo do sedaj. Vse krize, skozi katere je šla, in teh je bilo veliko, so imele ta skupni imenovalec, da so predstavljale zastoj na poti. Nismo se mogli dogovoriti, kako narediti naslednji korak. Sedaj pa je prvič prišlo do situacije, ko je neka država članica naredila korak nazaj. Vsaj srednjeročno nepovraten. Evropska unija se več ne širi, temveč krči. To je slab signal za vse tiste, ki čakajo na vstop in vidijo luč na koncu tunela za rešitev svojih ali regionalnih težav. In mi smo v neposredni soseščini. Evropska unija je predvsem mirovni projekt, zgrajena je bila zato, da narodi Evrope ne bi ponavljali dveh tragedij, ki sta jih doleteli v prvi polovici 20. stoletja. Najprej mirovni projekt, šele potem projekt enotnega trga, ekonomije, gospodarske rasti, blaginje, prostega pretoka kapitala, blaga in tako dalje. In pred nami so časi, ko poslanstvo tega projekta ne bo več samoumevno. Do sedaj smo 25 let peli sedmo kitico Prešernove Zdravljice »ne vrag, le sosed bo mejak« in jo jemali kot nekaj samo po sebi umevnega. A prihajajo časi, ko temu ne bo več tako, če se ne bomo potrudili. 27 Tukaj smo Slovenci soodgovorni. Vse druge alternative so za nas slabše. Če Evropska unija razpade, bo razpadla na nekaj velikih držav in na množico satelitov, ki bodo krožili okrog njih, odvisno predvsem od gospodarskih vezi posameznih držav. V vsakem primeru pa bo v prihodnjih mesecih in letih prihajalo do novega razvrščanja v njej. Nedavni sestanek ustanovnih članic to zelo jasno nakazuje. In v tem razvrščanju bo pomembna gospodarska moč države. Nobenega izgovora več ni, da Slovenci strnemo sile okrog tega, da gospodarsko moč države okrepimo, da izboljšamo pogoje za gospodarstvo, zmanjšamo bremena, predvsem razbremenimo visoke stroške dela in odstranimo ovire, da pridejo tuje investicije, to je znanje, in na koncu pridemo do tega, da se bo v gospodarskih sporih odločalo v roku enega leta, ne pa v štirih letih, kot je danes pri nas. Druga krepitev, ki je nujno potrebna, pa je krepitev slovenskega obrambnega sistema. Pred nekaj leti bi te besede zvenele povsem v prazno, a danes so nekatere evropske države že uvedle splošno vojaško obveznost, še polovica drugih o tem razmišlja in Slovenija bi morala storiti isto. Predvsem pa se moramo nehati norčevati iz obrambnih struktur, ki s sredstvi, ki jim jih danes namenjamo, samo životarijo. In še nekaj drugih izzivov je, na katere bo treba odgovoriti bistveno hitreje. Ključna točka, na katero ne smemo pozabiti v tem času, ki je pred nami in v katerem bodo mnogi naši špetiri iz preteklosti zgledali kot šala, pa je vrednostno središče Slovenstva. Slovenci imamo eno samo obdobje v zgodovini, ki nas je združilo, in tega vrednostnega središča se ne sme rušiti. Zaradi tega smo v teh resnih časih z veliko žalostjo opazovali, ko so priprave na današnjo slovesnost posmehljivo imenovali z ne vem kakšnimi izrazi. To veličastno slovesnost in kakovosten 28 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture kulturni program so poimenovali alternativna proslava, in to smo slišali s televizijskih ekranov visoke uradnike te države, ki so nam pravzaprav zapovedovali, kako naj praznujemo. Za to Slovenijo smo glasovali in jo zgradili zato, da bi lahko njen rojstni dan vsak praznoval tako, kot si želi. V teh tednih, ko sem bil stalno na poti, ugotavljam, da se to dogaja. Slovenija praznuje po 25 letih enako veselo kot pred 25 leti. Bil sem na številnih proslavah po različnih krajih in občinah, kjer je bilo staro in mlado in kjer so se ljudje zbirali iz veselja, ne pa obveznosti. Kjer so veselo plapolale slovenske zastave. In ta Slovenija, ki jo srečujem v teh dnevih, je drugačna od tiste, skregane, apatične, zamorjene Slovenije, ki skače ven s televizijskih ekranov, radijskih sprejemnikov in časopisov. Je drugačna Slovenija, takšna, kot je bila pred 25 leti. In zaradi tega verjamem, da je hiša slovenske države postavljena na skali, da so naši temelji toliko trdni, da tudi povodnje, ki se napovedujejo, ne bodo ogrozile bivanja slovenskih rodov v tej hiši. Vendar se moramo zavedati izzivov in ne rušiti vrednostnega središča slovenskega naroda. V teh zadnjih tednih je bilo v Sloveniji na stotine domoljubnih proslav, na katerih smo se 25. rojstnega dne Slovenije iskreno veselili, kjer smo se zbirali iz veselja in ne iz obveznosti, in so na vseh plapolale slovenske zastave, samo nekaj je bilo alternativnih, na katerih so plapolale tudi zastave agresorske armade. Kar je bila Slovenija v teh prazničnih dneh, mene osebno navdaja z veseljem in optimizmom. Ob koncu lahko samo ponovim besede Jožeta Pučnika, ki jih je izrekel natanko pred 25 leti: »Ostati moramo pogumni in ponosni.« Hvala, ker ste pogumni in ponosni. Hvala, ker imate radi Slovenijo. Bog živi Slovenijo! 29 Programske usmeritve Zveze Zvez v letu 2016 Glavna programska usmeritev delovanja Zveze zvez je bila namenjena že januarja in februarja, in bo tudi v nadaljevanju leta 2016, vnosu ustavnega dopolnila 64. a, kot ga predvideva naš Memorandum, podpisan pred točno dvema letoma s strani vseh predstavnikov NS ABČHMS v RS. Ostale aktivnosti naj bi bile bolj obrobne, zato jih tu ne programiramo posebej. Kajti treba je vse sile usmeriti v uspešno vložitev najprej sploh pobude in eventualno kasneje v aktivnosti ZZ, ki bi spremljale predvideno parlamentarno proceduro. Ker je Zveza zvez predolgo upala v podporo največje stranke SMC in se je to upanje na začetku leta definitivno izjalovilo, bo glavna naloga ZZ znatno težja. Še posebej bo naloga težja zato, ker bo treba delovati pospešeno, če želimo ujeti zadani rok 25. obletnice samostojne države RS in znotraj leta 2016 25. obletnico sprejema ustave RS decembra 1991. Poleg tega pa je še splošna družbena klima v državi zaradi drugih političnih prioritet konteksta splošnih evropskih in svetovnih razsežnosti izrazito nenaklonjena reševanju urejanju »nenujnih« družbenih vprašanj. Vendar je tudi res, da za reševanje »naše« problematike nikoli ni bilo in ne bo »pravega« trenutka. Zato ni pravega razloga, da bi s svojimi dosedanjimi prizadevanji ZZ sedaj kar prenehala. Zaradi časovnega in vsebinskega zavlačevanja, ki ga je bila v svojih osnovnih prizadevanjih ZZ 10 mesecev deležna s strani SMC in PS SMC, je treba nemudoma preiti na uresničevanje Plana B. Plan B je zamišljen kot načrt aktivnosti, ki glede vnosa našega ustavnega dopolnila v Ustavo RS opušča zamišljeno dodeljevanje mesta ključnega protagonista v 30 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture parlamentarni proceduri naj večji stranki Koalicije, torej stranki SMC. Ta se, kljub velikim vloženim prepričevalnim naporom ZZ, doslej kot stranka ni profilirala za jasno podpornico obravnavanemu ustavnemu dopolnilu. V delu poslancev PS SMC ta podpora zagotovo obstaja, a očitno ne tudi v samem vrhu SMC. Na uradnem januarskem sestanku s tremi poslanci SMC (dr. Matič, dr. Murglova, mag. Horvat) je delegacija Zveze zvez jasno izrazila svoje pričakovanje, da se bodo poslanci SMC ob morebitni uspešno vloženi pobudi in posledično potekajoči proceduri za to spremembo ustave, ki bi jo vodila kaka druga PS v DZ, lahko ravnali, v skladu z Ustavo RS, po svoji vesti in prepričanju tudi ob domnevno drugačnem stališču vrha SMC. O konkretnih potezah izvajanja Plana B se bo razpravljalo in odločalo na predsedstvu ZZ. Ste pa vsi na tej Skupščini prisotni delegati posameznih Zvez kulturnih društev, ob upoštevanju zapisanega v vsebinskem Poročilu in tudi ob vaših osebnih izkušnjah, vabljeni k razmislekom, izdelanim predlogom in premišljenim sugestijam, kako prispevati k uspešnemu uresničevanju tu okvirno predstavljenega Plana B. Prav tako ste vsi vabljeni h kasnejši vaši dejavnejši konkretni pomoči, če bi in ko bi se izkazalo, daje potrebna in ste zanjo s strani predsedstva ZZ za kako storitev naprošeni. Poročilo o delovanju Zveze Zvez v obdobju oktober 2014 - februar 2016 V obdobju med dvema skupščinama je predsedovanje Zvezi Zvez po Statutu prevzela Zveza albanskih društev Slovenije. V tem skoraj letu in pol je bilo delovanje Zveze Zvez, predvsem njenega predsedstva, pestro in intenzivno. Po vsebinski plati je bilo mogoče spremljati naslednje dejavnosti. 31 1. Knjiga Zveze zvez. Potem ko je v Cankarjevem domu oktobra 2013 uspešno organizirana okrogla miza Kdo so narodne manjšine v Sloveniji? z začetnim pozdravnim nagovorom in z izraženo podporo prizadevanjem Zvezi zvez s strani dr. Nilsa Muižnieksa, Komisarja za človekove pravice Sveta Evrope, in je na tej okrogli mizi sprejeta odločitev o izdaji zadevnega Zbornika, so potekale več kot eno leto aktivnosti s tem v zvezi. Treba je bilo, da vsi potencialni avtorji pisno in v skladu z določenimi standardi pripravijo (in dodelajo) svoje prispevke, za kar je ves čas skrbela Vera Kržišnik-Bukič, pobudnica okrogle mize in urednica nastajajoče knjige. Tehnično urejanje in potrebno komunikacijo s tiskamo je opravil Fahir Gutič, tako da je konec novembra 2014 Zbornik v 600 izvodih zagledal luč dneva. Z avtorstvom in drugimi nujnimi opravili so sodelovali tudi dr. Ilija Dimitrievski, Veselin Lakič in Tahir Maliqaj, člani predsedstva ZZ. Avtorji tematskih prispevkov so bili družboslovci dr. Martin Berishaj, dr. Jasminka Dedič, dr. Dragutin Lalovič, dr. Šime Ivanjko in dr. Biljana Žikič, izbrani strokovnjaki za manjšinska vprašanja iz vrst ABČHMS ter vidni slovenski strokovnjaki. Edino plačano opravljeno delo je bila lektura knjige, ki jo je pokril JSKD. Tiskarski stroški so enakomerno porazdeljeni med v Zvezo zvez vključene Zveze, skupaj s svetovalko ZZ, tako da je lahko plačan račun tiskarni. Okrog 100 knjig je v dobrem letu prek izbranega znanega knjižnega trgovca tudi prodano, večina knjig pa je razdeljena članstvu po društvih, politikom, novinarjem in drugim po izboru članov predsedstva ter s ciljem priprave strokovne ocene tudi strokovnjakom, od katerih jih je nekaj o knjigi objavilo ugodne recenzije. Sicer smo imeli v letu 32 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture 2015 več promocij. Zbornika. Prva in najpomembnejša je bila februarja v Državnem svetu, ko smo sprejeli tudi določene zaveze glede uresničevanja ciljev ZZ, namreč konsenz za prizadevanja, da se poskuša doseči, da se DZ RS v vsakem primem (pozitivno ali negativno) opredeli glede ustavnega določila 64. a. Druga promocija je bila maja v Kopru in tretja junija v Mariboru. Za realizacijo gostovanja in pogovora o knjigi se v letu 2015 zaradi časovne stiske ni uspelo še enkrat obiskati Maribora ter ob že povabilu knjigo predstaviti zainteresirani publiki v Novem mestu. Knjiga je imela v tem dobrem letu skratka uspešno pot in je sedaj skoraj že pošla. V letu 2016 naj bi opravili še vsaj dva pogovora o knjigi zunaj Ljubljane. Najpomembnejši rezultat izdaje Zbornika Kdo so narodne manjšine v Sloveniji pa naj bi nedvomno bil dvig ozaveščenosti o lastni kolektivni identiteti pripadnikov NS ABČHMS v RS. 2. Dejavnost ZZ v DZ. Osrednja aktivnost v polju uresničevanja temeljnih ciljev ZZ je bila v obravnavanem obdobju osredotočena na sistematično obiskovanje poslanskih skupin v Državnem zboru z namenom prepričevanja in vnaprejšnja pridobivanja poslancev za sprejem predlaganega ustavnega dopolnila 64.a. To je bila v več pogledih zahtevna aktivnost. Treba je bilo najprej vzpostaviti potrebne pisne in ustne stike z vsemi poslanskimi skupinami, dogovarjati datume in termine obiskov, jim dostaviti Memorandum in knjigo Kdo so narodne manjšine v Sloveniji ter morebiti še kako gradivo oz. dokument ter se za obisk vsake PS vsebinsko pripraviti glede na njeno znano 33 specifiko. V obdobju med januarjem in majem 2015 je delegacija ZZ obiskala enkrat, dvakrat (PS NSi - krščanski demokrati) ali večkrat (PS SMC) vse PS DZ. Delegacijo ZZ so vedno sestavljali člani predsedstva in svetovalka ZZ, najpogosteje pa še predstavnika ZHDS in ZSDS, ki ju je na te organizirane sestanke ZZ redno vabila zraven. Rezultati teh obiskov PS v DZ so bili naslednji. Na prvem sestanku, januarja 2015, s PS Socialnih demokratov, ki sta mu na izrecno željo iz ZZ, prisostvovala predsednik Stranke SD in starosta te stranke (bivši) »naš« poslanec Miran Potrč, je bila podana načelna podpora Memorandumu, s tem da naj bi se ponovno srečali po koncu obiskov vseh drugih PS. Sledili so sestanek s PS DESUS, kjer je delegacija ZZ tudi naklonjeno sprejeta in so izrazili nekateri od teh poslancev razumevanje, nekateri jasno podporo prizadevanjem ZZ. Tudi še marca je bil sestanek s polovico poslancev PS ZaAB, kjer so nedvoumno obljubili vse (4) glasove PS. Aprila so nas korektno sprejeli v obeh »desnih« PS opozicije. Najprej v PS SDS, kjer smo iz ZZ že samo zaradi kontinuitete stikov s SDS vnaprej posebej prosili za udeležbo poslanke Irglove in se je na strani PS sestanka z delegacijo udeležilo šest poslancev. Sredi aprila pa nas je, torej v drugem uradnem kontaktu z NSi, sprejel še vodja te PS. V PS SDS so nas predvsem poslušali, tudi spraševali, problematike nekateri med njimi niso poznali, a po eni celi uri sestanka niso izrazili glede našega predloga dopolnitve ustave nobenega stališča. Rezultat sestanka z vodjo PS NSi - krščanskih demokratov pa je bil 34 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture veliko in pozitivno presenečenje, saj je on izrazil nedvoumno podporo vseh (petih) poslancev PS NSi »našemu« ustavnemu dopolnilu, če ZZ nima aspiracij po poslancih/poslancu v DZ in če ne meri na kako dvojezično ali celo večjezično ureditev kjerkoli v državi, ki je določena, kot je znano, za območja poselitve italijanske in madžarske narodne skupnosti. V drugi polovici maja smo se, po septembru 2014, v drugič srečali z obema poslancema narodnih skupnosti, ki sta svojo naklonjenost našemu predlogu potrdila in svoja glasova obljubila. Delegacija ZZ se je seveda z naj večjim zadovoljstvom sestala s PS Združene levice, kajti šlo je za edino stranko, kije celo v svoj predvolilni program vnesla zavezo, da bo v DZ delovala v smeri vnosa »našega« ustavnega dopolnila v Ustavo RS in je to zavezo na našem srečanju marca 2015 samo ponovila. Za konec tega poročanja o sestajanju s PS v DZ so ostala srečanja z največjo in za našo zadevo najpomembnejšo PS, s PS SMC, večji del našega obravnavanega obdobja imenovana Stranka Mira Cerarja, manjši del časa Stranka modernega centra. Stiki in sestanki s poslanci PS SMC so bili v obravnavanem skoraj letu in pol tudi najštevilnejši. Gotovo najobetavnejše je bilo srečanje delegacije ZZ s predsednikom te stranke, ki je hkrati tudi predsednik Vlade in z vodjo PS SMC 23. marca 2015. Čeprav ne prvi ne druga nista bila pripravljena podati stališča o našem Memorandumu, s katerim sta bila oba že dlje in dobro seznanjena, sta z zelo naklonjeno razpravo dala vedeti, da lahko računamo na njihovo razumevanje in morda podporo kasneje. SMC, da rabi nekaj časa, da našo zadevo temeljito preuči, pri čemer sta predlagala 35 sodelovanje in strokovno pomoč vmes še z naše strani, potem pa naj bi se v največ roku dveh mesecev, kot je obljubil dr. Cerar, ponovno srečali. A je obljubo prelomil, do novega srečanja z njim še do danes sploh ni prišlo. Preprosto ni drugega pojasnila, kot da se zaradi določenih političnih zadržkov izogiba odkritemu strokovnemu soočenju v zvezi z Memorandumom in znano pripadajočo strokovno argumentacijo. Kljub res močno obremenjujočim okoliščinam v zvezi z akutno begunsko tragedijo in transkontinentalno migrantsko krizo bi se že našel čas za našo sicer enostavno rešljivo zadevo, če bi v največji parlamentarni stranki le bilo več politične volje, kar pa je odločilno odvisno od njenega predsednika. Z vodjo PS SMC se je vsaj dvakrat prelagal sestanek in po več drugih stikih je srečanje tudi brez nje organizirano januarja 2016, ko so trije poslanci SMC na sestanek s kompletno delegacijo predstavnikov NS ABČHMS spet prišli brez pisno pripravljenega stališča SMC in brez pooblastila pogovarjati se v imenu SMC. Delegacija ZZ je izrazila globoko razočaranje z odnosom SMC in njenim dolgotrajnim zavlačevanjem ter poslancem v teh okoliščinah sporočila svoje novo stališče. Namreč stališče o prehodu na Plan B, ki ne predvideva več PS SMC kot glavnega protagonista v parlamentarni proceduri za vnos ustavnega dopolnila v ustavo RS. Ko kmalu zatem tudi vabilo vrhu SMC na svečanost ob 5. obletnici Deklaracije februarja 2016 na sedežu ZZ, ni bilo sprejeto, je postalo dokončno jasno, daje SMC, ob nekaj individualnih poslanskih izjemah, neetično izneverila osnovana prvotna pričakovanja ZZ. Velika izguba dragocenega časa in energije v čakanje na stališče SMC in priprava prav zanjo nemajhne 36 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture strokovne dokumentacije še povzročata jezo, a se v ZZ nismo smeli demoralizirati in se je že začelo z aktivnostjo uresničevanja Plana B. 3. Mediji in drugo. Poleg opisanih dveh glavnih sklopov aktivnosti je bilo še več drugih, ki sojih opravljali člani predsedstva in svetovalka ZZ. Naj izpostavimo zlasti nastope v medijih. Od začetka leta 2015 je vsaki drugi torek na sporedu TV SLOl 15-minutna oddaja Na glas! namenjena predstavljanju NS ABČHMS v RS. Njihovi pripadniki so v teh doslej 22 oddajah lahko o marsičem spregovorili, zapeli, zaplesali itd., skratka bili vidni za slovensko TV gledalstvo v celoti. Ta oddaja, ki jo novinarji, izvorno pripadniki teh skupnosti tudi pripravljajo je, skratka, nova in gotovo pomembna medijska promocija vsebin, ki obravnavajo posameznike, kulturna društva in dogajanja znotraj teh narodnostnih skupnosti v Sloveniji. Poleg udeležbe v oddajah Na glas!, v katerih je bil iz ZZ aktiven zlasti dr. Ilija Dimitrievski, s(m)o dajali nekateri izjave ali intervjuje še za osrednje slovenske tiskane medije in radijske oddaje ter bili posebej dejavni v samih glasilih posameznih narodnostnih skupnosti.Posebej treba predstaviti dejavnost članov predsedstva ZZ, ki so hkrati tudi člani Sveta Vlade Republike Slovenije za vprašanja narodnih skupnosti pripadnikov narodov nekdanje SFRJ. V obravnavanem obdobju, oz. v mandatu nove vlade so člani tega posvetovalnega telesa Vlade iz vrst NS ABČHMS ostali isti. To so bili oz. so Tahir Maliqaj, Fahir Gutič, Veselin Lakič in dr. Ilija Dimitrievski, v imenu ZHDS pa Mijo Stanko in v imenu ZSDS Drago Vojvodič. V letu 2015 je bila ena 37 seja (in sklicana še ena brez potrebnih gradiv, ki se zato ni odvila na uraden način), v februarju 2016 druga. Na sejah se je razpravljalo o problematiki medijev, šolstvu in o nekaterih drugih vprašanjih, predvsem pa se je čakal odgovor Vlade na naš Memorandum, ki je bil še v času prejšnje Vlade vložen v vladno proceduro kot akt, na katerega se je zahteval odgovor Vlade. (Na Skupščini Zveze zvez 26. 2. 2016 bo podana informacija s poteka seje Sveta z dne 25. 2. 2016). Predsedstvo ZZ je imelo v obravnavanem obdobju 17 rednih sej, še precej več aktivnosti pa se je znotraj predsedstva odvijalo po e-pošti in v telefonski komunikaciji. Večino komunikacij s PS v DZ je opravljala in strokovna gradiva je pripravljala svetovalka ZZ. Odnosi v predsedstvu ZZ so bili še nadalje zgledni. Sejam predsedstva so včasih in na povabilo zaradi potrebe po enotnem nastopanju prisostvovali predstavniki ZHDS in ZSDS, ki uradno niso članice Zveze zvez, a so jim vrata za vključitev v ZZ ob dobrodošlici stalno odprta. To vsebinsko poročilo bo z nekaterimi še drugimi podatki in podrobnostmi o dogajanju in vseh obravnavanih aktivnostih v preteklem obdobju lahko gotovo dopolnjeno še na sami Skupščini. Pripravila: Vera Kržišnik-Bukič, svetovalka ZZ Tahir Maliqaj, predsednik Zveze zvez 38 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Ne perkujtim te Aleksandar Stipgeviq STIPČEVIČI, NUK ESHTE ME NDER NE! Prof. dr. Martin BERISHAJ Ketu para jush deshiroj te shpaloj nje ndodhi, nga mesi i viteve tetedhjete, ne nje nga amfiteatret e fakultetit filozofik te Lubjanes, ku ne si numer i vogel i študenta ve shqiptare ethshem pritnim ligjeraten e ilirologut te famshem; per te cilin kisha lexuar dhe ndegjuar shume. Ishin kohet kur i gjithe diskursi ideologjik ishte kthyer kunder shqiptareve ne ish Jugosllavi. Kur edhe etnogjeneza shqiptare tentohej te ndryshohej dhe ti jepej kahje tjeter. Kur edhe iliret ishin te kontestuar nga ndikimi i ideologjise komuniste, diskurs ky, qe ishte “ule kembekryq” edhe ne programet studimore ne fakultete. Ligjerata e tij per Iliret ishte kthese e madhe, ishte rrenjsisht tjeterqysh nga ajo qe disa historian te kohes e ligjeronin. Ajo ligjerate i tejkaloj te gjitha pritjet tona. Prandaj, nje nga profesoret, qe e ndegjonte kete ligjerate me habi bertiti: "... por e gjithe kjo, per te cilen po ligjeroni ju, nuk eshte brenda kontekstit qe spjegojme ne..". Ilirologu trupimet, pa hezitim iu pergjigj: "Nese eshte keshtu, ne do ta ndryshojme ate kontekst". Njeriu i čili me lehtesi te ligjeruesit elokuent e hodhi per toke teorite antishkencore lidhur me paraardhesit tone, e qe, me tutje u pranua si aksiom dhe e vertete historike ishte dr. Aleksandar Stipčevič. 40 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Ai lehtesisht rrenoje nje mashtrim te madh sepse se pari ishte shkencetare dhe se dyti kishte kuraje. Horizonti i tij intelektual dhe lineariteti personal, i dha atij dhe gjithe neve mundesine ta shohim dhe te prekim te verteteta historike. Ne kete kuptim, ai nuk ishte vetem nje personalitet i shquar, por ne ato kohe te pakohe edhe i pazevendesueshem. Per te gjithe kohen ai do te mbetet ne kujtesen kolektive si nje prej personaliteteve me te medhenje te historiografise ilire dhe nje prej autoriteteve morale te kohes se tij. Veprat kryesore te prof. Stipčevičit nga lema e arkeologjise dhe etnografise jane: - Arti i ilireve, Iliret, historia, jeta, kultura, - Simbolet e kultit te iliret - Bibliografa e arkeologjise antike te Jugosllavis, - Kultura tradicionale e arbereshve te Zares Kurse ne lamen e bibliotekarise dhe bibliologjise Ai ne korpusin e vet intelektual na la si trashegimi botime dhe libra te fmuar sejane: - Historia e librit, - Cenzura ne biblioteka, - Mbi cenzorin e perkryer, Historia sociale e librit tek kroatet 41 Kurdo qe lexuesi merr ne dore librat e Aleksandar Stipčevičit ai ngarkohet me barren e aresyes se ne dore ka libra me vlere te madhe. Sot ketu jemi mbledhur te perkujtojme Ilirologun qe shkoj ne amshim, ne diten e pare te shtatorit. Ate dite ne varrimin e tij ne Zagreb nuk u ndie fjala shqipe! Ajo mungoje me fajin tone. Ajo mungoj sepse heshten dy shtete e gjysem shqiptare! Per te heshti edhe Akademia e Shkencave dhe e Arteve e Kosoves, anetare i se ciles ishte. Per te heshten edhe ata qe me emrin dhe vepren e tij u bene te ”medhenje”. Heshti edhe shqiptaria e Kroacise. Ashtu sikurse heshti dikur shteti shqiptare kur u vra historiani me i madhe qe zbuloje te vertetat mbi shqiptare dr. Milan Sufflay! Por, per te nuk heshti Albert Einstejni i čili ngriti zerin per vrasjen e tij mizore nga dora e shovenisteve serbe prane Liges se Kombeve. Dua te besoj se emri i Stipčevičit do te duhej te zinte vend ne sheshe kryesore ne Tirane, Prishtine e Shkup. Kjo eshte detyre paresore jona, dhe thirrje e ndergjegjes kombetare. Nese shtrojme nje paralele ne mes Sufflalyit dhe Stipčevičit, munde te konstatojme se ; si njeri poashtu dhe tjetri e ia dhane shqiptarise dhe shkences shqiptare ate qe pa te nuk do teishte ndergjegjeja jone ajo qe eshte dhe identiteti yne si i tille. Ata me veprat e tyre na perkujtojne, dhe mbeten si udherrefyes tone ne rrugetimin tone neper shekuj. Nese kushdo kerkon shkak qe te dijne se per se po bejme kete homazh, kete perkujtim per shkencetarin arbnesh dhe ilirologut 42 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture e njohur dr Aleksander Stipcevičin, ne patem disa sish: rreth kater decenie ishte prezent tek lexuesit shqiptare te gjitha niveleve. Sepse, krejt jeten e tij ia kushtoj vazhdimesise shqiptare ne Žare, sepse ai u be pjese e ligjerimeve ne krejt hapesiren kulturore shqiptare. Ai edhe ne moshe te shtyre nuk hezitonte te mbaje ligjerata ne Prishtine, Tirane, Shkoder, Shkup, Tetove. Sepse ishte dhe e ndiente veten shqiptare. Ardhja e arbereshve para 260 viteve nga rrethi i Shkodres, Kraje, Shestan, Lare, e deri ne Kallmet, ne Arbnesh te Zares dhe kultivimi i gjuhes dhe i tradites shqiptare eshte perjeten qe jetoj Prof. Stipčeviči edhe merite e tij. U lind ne Arbenesh te Zares, studioj arkeologjine ne Institutin e Shkencave Historike ne Žare, kaloi te jetoje e te punoje ne Zagreb, sic shprehej ai, per shkak se ne kete qender ekzistojne kushte shume me te mira per tu marre me shkence sidomos me iliret. Punoi nje kohe ne Biblioteken Kombetare Kroate, nga viti 1954 kaloi ne Akademine e Shkencave, si drejtor i bibliotekes se kesaj Akademie. Redaktoi Leksikonin bibliografik kroat. Rreth 36 vjet te punes ia kushtoi bibliotekarise dhe gjate kesaj kohe u mor me shume ceshtje: me bibliografi, me histori dhe me shkenca shoqerore. Problemi i shtriijes gjeografike te ilireve eshte i lidhur me problemin e origjines se tyre. Pa hyre ne detaje shtonte se per ne sot ekziston nje burim tejet i rendesishem per shtrirjen gjeografike te ilireve. Ai eshte Apiani, te cilit nuk kemi arsye te mos i besojme. Ai verteton se iliret kane jetuar prej Epirit deri ne Danub. Arkeologet dhe filologet jane te mendimit se duhet te ngushtohet ky territor ne llogari te popujve te ndryshem, sidomos te panoneve, ne pjesen veriore te Ballkanit. Ai ishte 4 3 tejet i bindur se nuk ka elemente te forta qe te kontestojne Apianin. Derisa te mos gjendet ndonje metode, permes se ciles do te fiksoheshin me saktesi kufijte e ilireve, deri atehere domosdoshmerisht do t'i besohet njeriut ce ka jetuar ne ate kohe dhe qe e ka njohur shume me mire a problem sesa e njohim ne sot. Libri i tij i pare per artin e ilireve eshte shkruar ne gjuhen italiane dhe eshte botuar ne Itali. Menjehere u perkthye ne gjuhen angleze ne vitin 1963. Ne vitin 1966 doli sinteza per Ilire dhe u botua ne Milano. U perkthye ne gjuhen shqipe dhe u botua ne Prishtine me 1969. Me 1974 doli sinteza: Iliret historia, jeta, kultura e qe u botua ne Zagreb. U perkthye ne gjuhen shqipe ne me 1980 dhe ne gjuhen angleze ne Amerike. Prof. Stipčeviči asnjehere nuk ka hezituar qe te permend njerezit e medhenje qe i ka dhene Arbeneshi i Zares. Gjithehere ne biseda miqesore permndete dr. Kruno Krstičin, i čili sot konsiderohet nder njohesit me te mire te historise se filozofise kroate. Ka shume studime filozofike e filologjike. Augustin Stipčeviči eshte njeri nder shkrimtaret me te mire kroate. Ai, me nje grup shkrimtaresh, i ka dhene vule letersise kroate te pasluftes. Motivet per romanet e tij i ka marre nga arbereshet. Nje liber i eshte perkthyer edhe ne gjuhen shqipe dhe eshte botuar ne Prishtine. Nga arbereshet e Zares jane shquar shume emra, qe nga shkenca, arti, politika e deri ne estraden muzikore. Familja Deshpali, pra femijet e poetit dhe muzikologut Shime Deshpali Valteri, Pali, Maja sot praktikisht dominojne ne skenen muzikore te Zagrebit dhe te Kroacise. Ne Zagreb jane rreth 2000 arbereshe Zares. Prej 5000 arberesheve, sa kemi qene pas mabarimit te Luftes se Dyte Boterore meth 1500 kane shkuar 44 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture ne bote. Shume prej tyre kane bere karriere te shkelqyer. Po permend vetem Shime Duken, njeri me dy doktorate, nje kohe te gjate sekretar i arkivave te Vatikanit. Shumekush do te ishte i lumtur ta perfundonte rriten e vet intelektuale dhe shkencore aty ku Prof. Aleksandar Stipčevič e filloj. Trashegimia e Dr. Aleksander Stičevičit nuk ka te beje vetem me te kaluaren e tij dhe tonen por ai hap shtigje per ta kuptuar te tashmen dhe te ardhmen tone. Modestia e tij personale i jep theks te vecante fuqise se tij ne rend te pare njerezore. Me lej oni qe ne fund te shtoj se nuk eshte aspak lehte te flitet per Prof.Stipčevičin, sepse sot ne veqanti po e perjetoj humbjen e mikut tim te dashtun. Ai kurre nuk adhuronte komplimentet, mirepo, pa komplimente, sinqerisht ate nuk nuk mund ta pershkruej. Aq shume ka lene vepra dhe na ka ngarkue me mendime per te kaluaren tone sa qe per ne gjithmone do te mbetet frymezim kombetar. 45 U shua Aleksander Stipčeviči Dr. Pellumb Qazimi Te flasesh per Aleksandar Stipčevič eshte nder dhe privilegj i pamate. Te kesh njohur kete personalitet, perben diqka te madhe, perfaqeson kujtim e mbrese te jetes te kujtdo. Personalisht e kujtoj kete njeri te madh, jo se vjen nga larg, por sikur te jete duke ecur ne rruge. Duke menduar per te, me vjen para sysh nje trup i gjate, nje njeri i menduar qe ecen me ngadale, i shoqeruar nga bashkeshortja e tij e urte. Me floket e hedhur lart, duke te dhene menjehere pershtypjen se dallon nga te tjere. Me ecje te ngadalte, te kujdeseshme, duke u menduar dhe ne dukje sikur nuk do t'i beje keq askujt. Perkundrazi, vetem mire. Kam vizituar apartamentin e tij ne Zagreb, te mos gabohem, kater here. <^aji dhe fokollatat ishin qerasja e familjes se tij. Mandej me ngadale dhe me nje qetesi qe te impononte rešpekt te menjehershem, ai vazhdonte diksutimin. Degjonte dhe mandej j ep te mendime, ofronte botime, libra, etj. Veshtire te kem njohur njeri qe librat t’i kete pjese te jetes sa ai. Biblioteka e tij ishte me kate. Nese nuk perdorje shkallet nuk i merrje dot librat. Aleksandar Stipčevič perfaqeson nje shkencetar, historian, ilirolog dhe albanolog qe nuk ka te dyte. Ai prezanton nje njeri te paperseritshem ne fushen e dijes. Por Aleksandri ka qene edhe veprimtar ne interes te shqiptareve. Per vite me radhe ka qene President i Shqoqates te Miqesise Kroaci-Shqiperi. Njeherazi ka qene i pranishem dhe ka kontribouar shume ne j eten kulturore e shkencore te shqiptareve te Kroacise dhe kudo ku jetojne shqiptaret. Kur merrte pjese ne aktivitete te shqiptareve, ne promovime, apo 46 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture biseda, ta kishte enda ta degjoje me kujdes. Ai ka transmetuar e treguar shume kujdes per arbereshet e tij te Zares. Librat, botimet dhe kontributet e tij nuk mund te radhiten, jane te shumta e te pallogaritshme. Ai ka lene aq shume sa ndoshta kerkush nuk do te mund ta konkuronte. Ruaj kujtime te pashlyeshme per kete njeri edhe ne planin personal. Ai me ka ndihmuar, keshilluar dhe nxitur per studimet e mia te doktoratures ne Universitetin e Zagrebit, duke me shoqeruar ne kete perpjekje deri ne kurorezimin e saj. Nese te ofronte nje liber, nuk harronte, do ta kerkonte deri sa te mbrinte te dora e tij. Nese i premtoje nje liber, nuk te ndahej, deri sa ta bente prone te tij. Aq i lidhur ishte me librin. Para tre vitesh ne Zagreb u promovua ljalori arberisht-shqip- kroatisht me tituli “Fjalori i te folmes te sotme te arberesheve te Zares” me autor Krono Krstič, perkthyer e shqiperuar nga Mehmet Latifi, i čili fjalen e tij e filloi me: “Prof. Stip9eviqi do te thoshte se “shume ko ko perbi per me bo keto” (Shume kohe ka kaluar per ta bere kete fjalor), duke treguar sa i lidhur dhe sa i perkushtuar ishte ne ruajtjen e gjuhes e te kultures arbereshe. Nderkohe, vete Aleksandri iu drejtua te pranishmeve: “Paraqitja e librit te Dr. Kruno Krstiqit, “Fjalori i te folmes se arberesheve te Zares” ka shprehe nje dukuri te papare, nje interesim te ve9ante ne opinion e sidomos ne qarqet albanologjike. Mirepo, kjo nuk i mjaftoi Kruno Krstiqit qe te qetesohet e stabilizohet ne jete, pas perjetimeve ne ate moshe te shkuar...dhe vetem tre dite pasi e mori letren e “rehabilitimit” nga sulmet e Sigurimit jugosllav, nga Enti Leksikografik, ai nderroi jete!”-theksoi Akademik Stip9eviqi dhe vazhdoi: 47 “Arbereshet e Zares nuk ndejten duarkryq, dhe Bashkesia lokale e arberesheve me ne krye Shime Mazija, botuan librin e dyte te Kruno Krstiqit, “Ardhja e arberesheve ne Žare”. Ne fund te fjales se tij, Akademik Aleksander Stipqeviqi tha: “Ky botim i ijalorit te arberesheve te Zares, pa dyshim se do te nxise interesimin e shtuar te shkencetareve per te folmen e arberesheve, prandaj e pershendes kete punim, qe e shton edhe numrin e autoreve qe kane punuar ne fiishen e gjuhes se arberesheve, duke perfshire lingvistin e njohur slloven, Franc Miklloshiqin me fjalorin e tij nga 1870-1871 botuar ne Akademine e Vienes, mandej studjuesit gjeman Wiegand, filologut italian Carlo Tagliavini, Norbert Jokl, Eqrem £abej, Kolec Topalli, Budimir Peroviq, Mirta Habush dhe Maksmilijan Baranqiq si dhe studjuesit me te mire deri me tani per gjuhen e arberesheve, Akademik Idriz Ajetit”. Profesori i madh Aleksandar Stipčevič eshte nderuar me fmime e dekorata te ndryshme, nga Presidentet e Shqiperise e te Kosoves, etj. Duke mos u zgjatur me kujtime personale, deshiroja qe me rastin e ndarjes nga kjo jete te Profesorit te madh, per lexuesin do te ishte me vlere te njihej me ato gfare ka shkrojtur studjuesi i njohur shqiptar Mojkom Zeqo, kur mori vesh ndarjen nga jeta te ketij kolosi te dijes, ketij njeriu me emrin Aleksandar Stipčevič. “Mbylli syte dhe shkoi ne amshim dijetari i njohur kroat me origjine shqiptare Aleksander Stipqevi9 ne moshen 85 vjeqare. Lindi me 19 tetor 1930 ne fshatin Arbanas prane Zares, ne Kroaci. Vdiq me 1 shtator 2015. 48 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture F, mr i i tij u be nje motiv inkandeshent i mediave dhe botes akademike boterore. Kam pasur rastin ta njoh dhe ta takoj disa here Aleksander Stipfevifin. Kam bere biseda me te dhe kam pasur leter kembime ne vite. E kam shume veshtire te them diqka me nje stil epigramatik per kete dijetar dhe njeri te madh. Ai ishte nje Princ Evropian i Bibliografive. Ka punuar ne biblioteken e Zagrebit, ka botuar mbi 230 vepra shkencore ne kroatisht, italisht, shqip dhe anglisht. Ai te kujton eruditet e medhenj filologe te kohes se Rilindjes Evropiane ose te Epokes Aleksandrine. Nuk kam njohur kurre ne jeten time nje njeri qe te kete qene kaq shume i lidhur gjate jetes me librat. Kur e kam takuar per here te pare ne vitin 1991 ne nje simpozium shkencor nderkombetar per kulturat midis dy brigjeve te Adriatikut ne Ankona te Italise, befas fytyra dhe pamja e tij me kujtuan nje binjakeri me Jorge Luis Borgesin. Dihet se dhe Borgesi ka punuar shume vjet ne bibioteken e Buenos Aires. Kjo pershtypje, ne fakt pershtypja e nje perqasje midis dy burrave te ditur ka mbetur tek une e ngulitur ne kujtese. Ne Ankona ndenjem disa dite bashke. Une kisha lexuar prej tij librin “Arti i ilireve” ne italisht. Nderkohe ai me dhuroi librin kryesor dhe substancial te jetes “Iliret”, te botuar ne shqip nga Rilindja e Prishtines. Me shkroi nje dedikim ne italisht: “A Moikom Zeqo, con simpatia, Ancona. 01.02.1991. Al. Stipqevi 5 ”. P gr librin “Arti i ilireve” i thashe se me kishte 49 pelqyer shume, por gjithsesi me linte idene e digkaje te paplotesuar. Nuk ma keqkuptoi kete kritike. Perkundrazi. Gjate muzgjeve ne kafenete e Ankones shtjelluam shume subjekte dhe mendime ftillezuese. Folem per Papa Piun II, Silvio Pikolominin dhe Gjergj Kastriot Skenderbeun. Pa harruar Kerlezhen dhe Fan Nolin. Ai qe shume i kujdesshem dhe i qete. Syte e tij sikur shikonin larg dhe dialogu me te ngjante pa permasa te kohes dhe te hapesires. Kishte nje kujtese titanike. Me lehtesine me te madhe citonte emra autoresh te te gjitha shekujve. Kishte nje njohje te pakufishme per historine e librave qe nga antikiteti deri ne koherat modeme. Heren e dyte Aleksander Stipfevi^in e kam takuar ne Tirane ne vitin 2001. Ai erdhi ne zyren time te Drejtorit te Muzeut Historik Kombetar se bashku me gruan e tij. Kete radhe ndenjem me gjate dhe u takuam edhe nje dite me pas. Kryesisht biseduam per kryevepren e tij, per “Iliret”. Ai kishte pare disa qytete arkeologjike dhe muze te Shqiperise dhe qe habitur nga materiali i pasur i artefakteve dhe monumenteve. U ankua se nuk kishte kohe te lire per t’i kushtuar disa vjet studimi thesarit arkeologjik te Shqiperise, ndonese literaturen arkeologjike shqiptare e njihte shume mire. Une i fola per arkeologet tane posaqerisht per babane e Prehistorise Shqiptare (j^esk Prendin. Pa zbulimet prehistorike problemi i etnogjenezes civile shqiptare do te ishte i manget. Prendi ka bere per arkeologjine prehistorike ate qe ka bere (j.’abej per gjuhesine historike. 50 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Por duhet te perqendrohemi ne thelbin e thelbeve te dijes se ketij shkencetari. Librat e tij per iliret, kulturen materiale, historine, artin dhe simbolet e religjionit, jane librat e nje studimi qe eshte shume e veshtire te besohet se e ka bere nje njeri i vetem. Ky dijetar ka qene nje institucion. Ai ka synuar sintezen. Askush si ai nuk i njeh te dhenat bibliografike per iliret. Askush si ai nuk ben nje gershetim dhe interpretim te monumenteve ne fokusin e kesaj ^eshtje. Prandaj librat e tij kane nje synim gjitheperfshires. Nga ana tjeter dua te theksoj se Stipqevi9 tenton te beje edhe nje teori shkencore te ilireve ndermjet ballafaqimit dhe perplasjes se teorive te ndryshme qofte pozitiviste, qofte negativiste. Ne studimet e tij ai i ka dhene shume rendesi dimensionit filologjik. Ndihet ne formimin e tij kulturor, shkolla e gjuhesise krahasimtare gjermane dhe pergjithesisht tradita e studimeve ilire te ilirologeve te medhenj te Universitetit te Zagrebit. Stipfevi? ka zbuluar, ka perpunuar, ka plotesuar. Gjithmone ne emer te sintezes per te krijuar ate qe quhet ne gjuhen shkencore nje unitet te elementeve te diversitetit. Te gjithe studiuesit europiane dhe ata shqiptare qe jane marre me feshtjen e ilireve, nuk i afrohen dot erudicionit dhe kthjelltesise se tij per te qartesuar edhe ato gjera qe duken si te mjegullta. Ai lidh pikat e keputura te koherave, mungesen e kronikave e shtjellon ndermjet interpertimit te monumenteve, veprave te artit dhe epigrafise. Ai e meriton plotesisht titullin si ilirologu me i madh i te gjitha koherave. 51 Vdekja e Aleksander Stippevipit do te lere nje boshllek te madh per shkencen. Eshte shume e veshtire te persedytet nje njeri i tille. Ai gjithmone do te mbetet nje dijetar i references se pashmangshme. Por krijimtaria shkencore e Stipfevipit eshte shume me e komplikuar dhe me e gjere. Ai ka botuar ne dy botime te medha Bibliografine Ilire. Ai ka botuar nje nga gjerat me ambicioze ne kulture, Historine e Librit. Por edhe nje liber per Historine e Censures se librave. Pa dyshim qe nuk ka harruar te shkruaje edhe per arbereshet e Zares. Sepse ne venat e tij rridhte gjaku shqiptar. Figura kaq te medha si Aleksander Stip^evi? per fat te keq te kujtojne edhe nje” specie ne zhdukje”, domethene specien e lexuesit seri oz dhe te paepur. Ne kohen e sotme te kitsch-letersise dhe te nje “vdekje te bardhe te librit” apo te zevendesimit te leximit libror me leximin dixhital, shembelltyra te tilla si Stip9evipi jane gati nje apel dhe nje mrekulli qe nuk duhet harruar. Nderimi i pafund per kete dijetar te paperseritshem. Fizikisht ai nuk eshte me. Por shpirterisht eshte i pashkaterrueshem dhe perhere me nje vesk rilindes, plot grishje te medha te shekujve.” 52 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture STIP^EVIQ, KY NJERII MADH I GJAKUT TONE Gani Mulliqi E ndjej veten te nderuar qe me eshte dhene kjo mundesi qe ne kete tubim te evokoj para jush disa momente jete me profesorin e nderuar dhe ilirologun e famshem, tashme te ndjerin Aleksander Stip9eviq. Me lejoni qe une te perqendrohem ne dy faza te jetes sime gjate te cilave e kam njohur profesorin, ne nderim te te cilit jemi tubuar sonte. Kah mesi i viteve 70-ta te shekullit te kaluar, une po vij oj a studimet ne Fakultetin e Drejtesise te Universitetit te Prishtines. Ishte kjo nje periudhe kur Universiteti i Prishtines po bente emer si Universitet elitar krahas atij te Tiranes ne trojet shqiptare, me numer te madh studentesh dhe me profesore te cilet kishin mbamar studime te larta ne Universitetet e vendit e kryesisht ne ato te Lublanes dhe te Zagrebit dhe qe ishin kthyer me entuziazem te madh per te punuar ketu. Pos profesoreve nga Kosova, siq ishin Gazmend Zajmi, me vone hartues i Deklarates Kushtetuese te Pavaresise se Kosoves, akademiku dhe historiani me nam Ali Hadri, qe me guxim po u kundervihej atyre qe po rrenonin subjektivitetin politik te Kosoves dhe po mbronte haptas kerkesen e shqiptareve per Republike te Kosoves, apo profesorin Ukshin Hotin, i sapokthyer nga Universiteti i Harvardit ku kishte mbaruar studimet posdiplomike, študente i te cileve pata fatin 53 te jem edhe une, ne kete Universitet kishin ardhur qe te mbajne ligjerata edhe profesore nga Universiteti i Tiranes. Me nje fjale, jo vetem ne studentet por i gjithe populli shqiptar ne ate periudhe po frymonte ndryshe. Thene te drejten te gjithe keta, perveq qe ishin profesoret tane, i kishim edhe shoke ne kuptimin me te sinqerte te fjales. Ta zeme Ukshin Hotin e kishim jo vetem profesor por edhe shok te shpirtit. Ai pos mesimit shfrytezonte qdo moment qe tek ne studentet te mbillte ndjenjen e patriotizmit dhe te dashurise ndaj Kosoves. Si rralle tjeret na fliste hapur se Kosoves duhet ti ngritet statusi i saj i barabarte me njesite tj era te atehershme te federates. Na thoshte se ju jeni ata qe keto procese duhet ti shtyni perpara, na fliste se nuk duhet te kenaqemi me kete qe e kemi... Thene te drejten, per ate kohe ishte nje guxim i madh intelektual e njerezor i tij qe me ne studentet e ri qe kishim ardhur nga rajone te ndryshme te fliste per keto gjera qe nuk shiheshin me sy te mire nga pushteti. Ne keto biseda me ish profesorin e nderuar, me ka rene t‘a degjoj per here te pare edhe emrin e ilirologut Aleksander Stipgeviq. Profesor Ukshin Hoti atehere kishte rrespekt te madh per punen e tij shkencore. Ai fliste me kompetence per angazhimet e profesor Stipqeviqit ne fushen e ilirologjise dhe te arkeologjise saqe tek ne, nje grup shokesh, kjo ngjalli kersheri te madhe qe ta takojme dhe ta njohim per se afermi edhe profesorin e nderuar. Nje dite, nje grup prej kater-pese shokesh vendosem qe profesorin t‘a takojme ne Fakultetin Filozofik ku po mbante ligjeratat e tij, por per ne ishte sfide se si te vendosim kontakt me te. Vendosem qe kur ai te mbante ligjerata te shkojme ne oren e mesimit te tij, jo qe te flasim difka me te, por qe te pakten ta degjojme kah flet per iliret, paraardhesit tane dhe te pakten ta shohim ne kateder. 54 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Shkuam ne kateder dhe u ulem ne fund te salles ku i ndjeri Stip9eviq po mbante ligjerate. Ai nisi te ligjeronte dhe ne po e percillnim sy e vesh qe ta degjojme se 9fare thote ai per iliret, per zbulimet qe kishte bere, dhe duket se atij nuk i kishte kaluar fakti pa e verejtur pranine tone aty, me vet faktin se ne mesin e studenteve te tjere ne na kishte verejtur per here te pare. Ne perfundim te ligjerates, kur po ipte pushim per studentet ai shfyrtezoi rastin, na u afrua, dhe deshi ta dinte se kush ishim. „Po ju shoh per here te pare ne ligjerate djema“ na tha sapo u afrua tek fundi i uleseve ne salle ku ishim ne. U gjendem ne nje pozite jo krejt komode ne ate rast. Mora guximin dhe u pergjigja une: profesor, ne nuk jemi nga kjo kateder, jemi študente nga Fakulteti Juridik, kemi ardhur ta ndegjojme ligjeraten tuaj per iliret, ishim shume kurreshtare te ju degjojme, i thash. Profesori nuk e priste kete pergjigje! Jo, perkundrazi, jeni te mireseardhur, mua me gezon ky fakt se kemi študente te tille, u pergjigj. Na pyeti pastaj se ne cfare drejtimi studijojme, ne cilin vit dhe me pastaj per aq sa zgjati pushimi bisedonim kryesisht per ligjeratat. Ishte shume i kujdesshem ne ate qe e thoshte para nesh, nderkohe qe ne interesoheshim me shume se sa vetem per ligjeraten qe mbante. Na intersonte ta dijme se a ndjehet ai tarnam arberesh, se a ka simpati per Kosoven, se čili ishte motivi qe i ishte perkushtuar studimit te ilirishtes. Ne kishim degjuar per arbneshet e Zares por nuk kishim shume njohuri per fa. Per Josip Relen, dinim se eshte nga ky trung, per Shime Deshpalin po ashtu, per basketbollistin e famshem te asaj kohe Josip Gjergjen. Te gjithe keta ia permendem dhe ne na vinte interesant se qe te gjithe po i njihte personalisht profesori. Me 55 vone, nisem ta pyesim se pfare qendrimi mbajne kroatet per Kosoven, per Universitetin tone etj etj. Ai, me me deshire fliste per angazhimin e tij shkencor, per sportistet arbresh, per muzikologun dhe familjen Deshpali, me te čile kishte miqesi familjare. Per politike nuk donte te fliste, dhe ne e kuptonim se pse i kapercente ato pyetje me aq elokuence kur nuk donte te ipte pergjigjet qe ne po ia kerkonim... Ky ishte kontakti i pare dhe i fundit per at periudhe me profesorin Stippeviq. Ai shpejt pas kesaj u kthye ne Zagreb. Ne Prishtine ka ardhur, sip ma kishte pohuar me vone, vetem ne seminaret e Institutit Albanologjik, apo ne ndonje vizite te rastit, por mua personalisht nuk me ka rene ta takoj. Kam percjelle veprimtarine e tij shkencore ne nderkohe, arritjet e tij, me ka rene ndonjehere ne dore ndonje tituli libri apo ndonje artikull i tij per iliret dhe per arbereshet e Zares qe asokohe i botonte „Rilindja“ jone apo revista „Fjala“, por kontakte nga afer nuk kam patur. Tek me shkuarjen time me mision ne Ambasaden e Republikes se Kosoves ne Zagreb, ne vitin 2011 mu krijua mundesia qe ta takoj serish nga afer, pas gjithe atyre viteve, profesorin e nderuar Stippeviq. Kishin kaluar shume vite, nuk ishte me ai profesori i ri e shtathedhur sip e kisha njohur ne vitet e largeta te rinise. Na priste me bujari bashke me te shoqen sa here qe e vizitonim ne shtepine e tij. Atebote sapo e kishte nxjerre nga shtypi librin e tij voluminoz per arbereshet e Zares me tituli „Kultura tradicionale e arberesheve te Zares“. Na priti si edhe here tj era ne shtepine e tij, e pergezuam per librin dhe, sip thuhet, biseduam pa protokol. „Eshte vepra ime me e dashur ne te cilen kam punuar me vite te tera“, po na thoshte tek po e uronim per botimin e saj. 56 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture „Kam derdhur shume djerse, shume mund, kam bere hulumtime ne shume arkiva te vendit dhe jashte dhe besoj se kam bere nje pune te mire per kete dege te shkeputur te popullit tone, kulturen dhe historine e tij 300 vjerpare. Kudo qe kam shkuar neper vende te ndryshme te botes, ne arkiva te ndryshme, kam mbledhur material per kete veper“, po fliste ai me modesti derisa ne tavoline e shoqja po na i vendoste kafete me nga nje gote konjak shqiptar. „Eshte pije qe une e konsumoj me endje por me mase...“, po thoshte deri sa me nje ngritje dollie na deshiron mireseardhjen! Biseda pastaj, mes nesh, po rridhte krejt spontani sht, por tash po na fliste me se paku per shkencen e tij si? na fliste dikur. Tash i interesonte situata ne Kosove, deshironte te dinte shume?ka, kujtonte me mallengjim vitet qe kishte kaluar atje si profesor, vizitat e mepastajme, takimet me koleget nga Universiteti i Prishtines. Po evokonte kujtime nga Kuvendi i Pare i Studimeve Ilire i mbajtur ne Tirane, ku ishte pritur me shume rrespekt kumtesa e tij ne temen „Simbolizmi ilir dhe simbolizmi shqiptar“, pritjet e mevonshme ne ASHAK etj. Pyeste per shendetin e profesor Idriz Ajetit, profesor Sime Dobrecit e per te tjere me te cilet kishte vite qe s'ishte pare as nuk ishte degjuar. „Kam percjelle edhe me heret, por percjell edhe tash situaten ne Kosove. Ju e kapercyet lumin faqendritur“ po na thoshte i entuziazmuar tek po i ktheheshim situates ne Kosove. „Kush ka mundur ta besonte ne ato vite te largeta se Kosova do ta hape ambasaden e vet ne Kroaci?! Ishin kohe te veshtira, duhej te kujdeseshim shume, as ne ne Kroaci nuk e kishim lehte dhe as komoditetin qe te flasim lirshem. Tani eshte krejt 57 ndryshe, Kroacia u be shtet, Kosova po ashtu, e fitoi lirine, dhe ju duhet ta mani e ta ndertoni shtetin, sepse eshte me e lehte ta beni se sa ta mbani shtetin, duhet angazhim dhe syqeltesi e madhe. Ata me te cilet keni ju pune nuk pajtohen lehte.po na keshillonte profesori mendjendritur. Dukej se perkunder viteve po mbahej mire me shendet. „Po punoj vazhdimisht“, na thoshte duke na ftuar ne dhomen e tij te punes te mbushur me plot e perplot libra, doreshkrime, skica per projekte. „Nese me mbane shendeti se shpejti do ta nxjerr edhe nje tekst tjeter per historine e librit“, po fliste. Kjo ishte nje fushe tjeter ku profesor Stip9eviqi ishte nder me sovranet ne Kroaci, profesori me me autoritet ne kete fushe te cilen e leronte vazhdimisht. Por, ajo ore e takimit perfundoi shpejt. Na percoli deri tek hyrja e baneses dhe u ndame, por ky nuk ishte takimi i fundit me profesorin. Profesor Stippeviq ishte i pranishem edhe neper aktivitete te ndryshme kulturore qe Ambasada e Kosoves po organizonte ne Zagreb bashke me komunitetin shqiptar atje. Ai kthente nganjehere edhe ne Ambasaden tone, dinte te na ftonte edhe per ndonje kafe te paradites ne Gradska Kavama ne Zagreb. Aty i pelqente ta pinte kafen sa here qe takoheshim. Bisedonim, fliste per koleget e tij ne Zagreb, me admirim e permendte profesor Kati9iqin, 9mallej me ne dhe ikte prap ne banesen e tij, aty ku viteve te fundit qysh kur ishte pensionuar po thurte doreshkrimet dhe po pergatiste botimet e tij.I kujtoj edhe sot ato biseda, ato keshilla ijalemira, ato ndeja qe s‘mund te harrohen. 58 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Ndjese paste shpirti i tij! I perjetshem qofte kujtimi per profesor Stip9eviqin, ilirologun qe aq shume i dha shkences ne kete fushe dhe aq shume e me aq kompetence e mbrojti prejardhjen shqiptare ne keto troje. 59 Statusi i shqiptareve, Komuna e Malesise dhe fjalori i Akademise malazeze Dr. Romeo Gurakuqi Sot,Parlamenti i Shqiperise do te duhet te marre vendimin per ratifikimin e Protokollit te Marreveshjes per Anetaresimin e vendit fqinje, Shteti i Qytetareve te Malit te Zi, ne NATO. Eshte nje vendim qe Shqiperia zyrtare duhet te 9ertifikoje, per nje vend me nje pozicion te veqante karshi botes shqiptare: ne ate shtet banojne 60000 shqiptare etnike, te shkeputur nga historia e trazuar 1878-1921, prej trungut te shtetit shqiptar; eshte rasti i nje vendi qe sot, ne nje menyre te sterholluar, ka copetuar perfaqesine politike shqiptare ne Podgorice, ka eklipsuar krijimin e Komunes se Pavarur te Malesise; nje vend ku akademiket e tij fyejne, me parate publike, nje pjese te bashkeqytetareve te tyre te nacionalitetit shqiptar, permes ca zerave me permbajtje false; nje vend qe nuk regjistron lehtesisht ne regjistrat civile kombetare te shtetit, femijet emigranteve te nacionalitetit shqiptare dhe me shtetesi malazeze; nje vend, qe ne rastin e shtetasve te nacionalitetit shqiptar, nuk njeh qartesisht te drejten e prones, individuale dhe komunitare (pronesia 2.5 km e viješ bregdetare Ulqin; Liqeni i Rikovecit, pronesia fushore e Grudes, etj). Por, nga ana tjeter, Mali i Zi eshte edhe rasti i nje vendi te dale nga ish Jugosllavia, qe ka mbajtur nje qendrim te posaqem pozitiv ndaj 60 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Kosoves dhe pavaresise se saj dhe ka raporte shume te mira me Tiranen zyrtare, nje kryeqender kjo tradicionalisht e pandjeshme per shqiptaret e Malesise, Ulqinit, Tivarit, Plaves, etj. Ne qofte se me duhet te ndertoj nje teze perkufizuese se 9fare perfaqesojne sot territoret shqiptare ne Mal te Zi (duhet te kujtoj posaqerisht situaten ne Plave, Guci dhe Rozhaje), nisur nga Hoti, Gruda, Trieshi Koja, Shestani, Kraja, Ana e Malit dhe Ulqini, me duhet te them qe, keto territore dhe popullsia shqiptare qe banon atje, ndodhet: 1 .ne pikepamje te burimeve humane, ne nje proces shpopullimi, qe rritet ne intensitet, nga Ulqini drejt Trieshit e Kojes; nje proces krijimi zbrazetirash pronesore, abandonim te objekteve themelore te identitetit nacional, kulturor dhe religjioz, qe percaktojne qartesisht autoktonine; eshte nje bashkesi me burime te kualifikuara intelektuale gjithnje e me te munguara, kapacitete politike totalisht te pergara dhe te perqara, deri edhe te kthyera ne shtojca servile te politikes centrale malazeze, politike qe kontrollon plotesisht qdo prirje per perfaqesim te njimendte europian te popullsise se kesaj krahine, duke arritur deri ne eliminimin e plote, se fundmi, te nxjerrjes se nje kandidati shqiptar si kryetar i komunal te Tuzit. 2.Ne pikepamje te organizimit territorial, hapesira e lartepermendur eshte e ndare ne menyre asimetrike, ne komuna me statuse te ndryshme juridike brenda organizmit territorial te Republikes se Malit te Zi (nuk lejohet te krijohet Komuna e Pavarur e Malesise, megjithese atje banojne 12000 banore dhe nxirren deri 2.5 milion euro te ardhura, nderkohe qe me 2013 lejohet te krijohet Komunat e Petnices me 2500 banore dhe me zero te ardhura per shtetin). 3.Ne pikepamje te pozicionit aktual politik dhe te te drejtave formale dhe elementare, hapesira ka pesuar nje 61 permiresim fale procesit integrues europian, te Republikes se Malit te Zi, Republikes se Serbise, Republikes se Shqiperise dhe Republikes se Kosoves. 4.Ne pikepamje te perfaqesimit politik, shqiptaret jane te perfare ne shume parti politike, me lidere te vjeter, qe jane, ose bishta te politikes dhe interesave jo shqiptare dhe jo europiane, ose mbetje, ne proces terminal te vdekjes politike. Ata shquhen per nje ligjerim dhe komunikim patetik te rreme nacionalist, qe fshehin para popullit, nje padije te thelle, nje mungese te plote vizioni per te ardhmen e shqiptareve ne Mal te Zi dhe ne nje Ballkan Europian pa kufij dhe barriera. Ata nuk kane arritur dot te behen drejtues te popullit, nuk kane arritur te jene as tekniciene te zakonshem skrupuloze, qe punojne per zhvillim permes shfrytezimit te fondeve qe qeveria e Malit te Zi j ep ne ndarjen e buxhetit te shtetit; nuk kane asnje skuader hartuese projektesh zhvillimore te gatshme; nuk kane ndertuar asnje planifikim per mbrojtjen juridike te pronesise se shqiptareve ne hapesiren e rrezikuar te Malesise, Shestanit, Krajes, Tivarit, nuk kane ndertuar asnje departament per mbrojtjen e monumenteve kulturore dhe religjioze shqiptare ne kete hapesire. (j.do mbrojtje e derisotme eshte arritur fale nderhyrjeve individuale te njerezve vullnetmire, brezit te ri me te emancipuar politikisht dhe kulturalisht, dhe diaspores ne SHBA. Kjo situate shpjegon sot guximin e akademikeve malazeze per t’i dhene edhe nje goditje te falsifikuar dhe fyese autoktonise dhe identitetit nacional shqiptar ne Shtetin e Qytetareve te Malit te Zi, dhe posa9erisht ne Malesi, me zerat denigrues ne Fjalorin Akademik. Cilat jane nevojat korigjuese te jetes shqiptare ne Malin e Zi fqinj dhe mik te Shqiperise? Korrigjime do te me duhet t’i ndaj ne dy plane: 1. Korigjimi brenda shqiptar 2. Korigjimi i qendrimit te qasjes se politikes centrale malaziase ndaj 62 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture hapesires territoriale dhe humane qe bashkon nga jugu ne veri, Republiken e Malit te Zi me Republiken e Shqiperise. PERSA I PERKET KORIGJIMIT TE POLITIKES SHQIPTARE: Ka ardhur koha e riperteritjes te gjithe udheheqesise politike shqiptare ne Mal te Zi. Shqiptaret ne Mal te Zi kane nevoje per parti politike qe ne programin e vet kane kontributin ne procesin serioz europianizues, integrues dhe demokratizues te popullit shqiptar ne Republiken e Malit te Zi; procesin reformator juridik te ketij shteti, procesin e zhvillimit te burimeve njerezore, procesin e ndaljes se kolonizimit dhe dekulturizimit te Malesise, Shestanit, Plaves, Gucise dhe Rozhajes, procesin e mbrojtjes se prones private dhe komunale ne Ulqin e gjetke, procesin e regjistrimit te pdo shqiptari te diaspores ne regjistrat e gjendjes civile te ketij shtetit; nje parti politike qe perbehet nga departamentet me titullimet qe thashe me siper: Kur them parti politike nuk nenkuptoj eleminimin e pluralizmit, por nenkuptoj nje udheheqesi politike pluraliste, te konferederuar, qe ben nje pakt per mbrojtjen e interesave shqiptare, pa cenuar te drejtat malazeze, dhe angazhohet per unitet dhe kunder perparjes. Nje parti, ure bashkuese mes shqiptareve dhe qeverise qendrore te Malit te Zi, qe vendos ne efi9ence sherbimin komunal te bashkive shqiptare dhe mbron komunitetin shqiptar. Qytetaret shqiptare ne Mal te Zi ndodhen para nevojes urgjente per te ngritur ne standarde te pranueshme europiane, statusin e perfaqesimit te bashkekombasve. Perfaqesimi me i kualifikuar ne aspektin politik dhe arsimor, jo vetem do t’i sherbeje me mire ecjes perkrah rrjedhave integruese rajonale, por do te shpetoje popullin tone ne kete pjese te Ballkanit, nga shperberja, shpemgulja dhe perhapja pa kthim. Shqiptaret ne Malin e Zi jane para emergjences komunitare per t’u ngritur ne statusin e faktorit qe merr pjese aktive ne zgjidhjen e problemeve te se ardhmes se vet. Perforcimi i sistemit arsimor ne gjuhen shqipe, permes percaktimit ne ligj te plan-programeve ne gjuhen shqipe, ndryshimi i teksteve baze te historise, gjeografise dhe artit, ne Malesi, Ane te Malit, Ulqin, Tivar, Plave, Guci, Rozhaje dhe Shestan, mbrojtja e te drejtave te pronesise, mbeten prioritete me rendesi vendimtare per mbijetesen identitare; ndalja me urgjence e procesit te kolonizimit te Malesise, ndalja e zaptimit te prones dhe mbrojtja e hapesires se pjesemarrjes ne drejtimin e administrates, sistemit arsimor, organeve te puneve te brendshme dhe rendit publik ne hapesiren shqiptare, jane po ashtu vendimtare. Shqiptaret e Malit te Zi kane nje grupim intelektual te rendesishem, qe po te angazhohet ne perfaqesim, mund te sjelle nje strategji te re ne shkollimin efikas te shqiptareve, nje ndihmese te rendesishme ne ristrukturimin administrativ dhe asaj ffare deshirohet nga te gjithe, ngritja e Komunes se Pavarur te Malesise, ne te gjithe hapesiren gjeografike te Malesise se mirefillte, duke perfshire edhe Kojen dhe Trieshin, dhe njohjen e njimendte te statusit te popullit shtetformues. Korigjimi i qendrimit te qasjes se POLITIKES CENTRALE MALAZIASE: Asnje proces integrues ne Europe nuk mund te kryhet pa respektuar te drejtat e punesimit, te drejtat civile, te drejtat arsimore, dhe kulturore te Hotit, Trieshit, Kojes, Grudes dhe Malesise. Eshte momenti qe politika qendrore malazeze ta transformoje njimendesisht brine e pare formale, ne nje liri funksionale, zhvillimore, te vertete. Si e shpjegojne autoritetet qeveritare te nje vendi qe anetaresohet ne NATO dhe BE, qe te jesh shqiptar ne 64 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Malin e Zi , do te thote te jesh i papune?! Kjo duhet te jete e papranueshme. Autoritet e Podgorices duhet te kuptojne qe shqiptaret nuk mund te mbahen te kontrolluar permes hijeve te mekateve te djeshme te disa individeve te tyre, as permes metodave te institucioneve qe i perkasin botes se vjeter komuniste shqiptare dhe jugosllave. £do kamuflim i metodave te vjetra te kontrollit te lirise sot tashme eshte i pavlefshem. Nje vend aspirant per te qene anetar i BE, nje vend qe pret nga Shqiperia voten per anetaresimin ne NATO, nuk duhet te kete frike nga nje nukel pro europianist dhe pro amerikan i shqiptareve ne teresi. Aq me teper qe edhe Republika e Shqiperise dhe Republika e Kosoves jane ne te njejten rruge dhe marredheniet ne mes dy vendeve jane ne ditet me te mira te mundshme. Cilat jane opsionet qe kane perpara deputetet e Parlamentit shqiptar sot, me 23 qershor 2016, qe edhe te sillen si jo ballkanike, e si europianiste, por edhe te kerkojne nje sjellje reciproke respekti ndaj kolegeve te tyre ne Podgorice dhe ndaj Shtetit te Malit te Zi, per shtetasit malazeze te nacionalitetit shqiptar? OPSIONI I PARE me i drejteperdrejte i parlamentareve shqiptare, do te duhet te jete angazhimi per ratifikimin e protokolih ne nje moment te dyte dhe shtyrja e perkoheshme e ratifikimit, derisa qeveria shqiptare, permes ministrise se saj te puneve te jashtme, te ndermarre bisedime mirekuptimi me autoritetet gjegjese malazeze, ne lidhje me nje teresi geshtjesh: A. reformimin e zgjerimi kualitativ i sistemit arsimor ne gjuhen shqipe ne territoret e banuara nga popullsia shqiptare ne vendet 65 e lartpermendura; njohjen e te drejtes se plote te pronesise se individeve shqiptare dhe komuniteteve respektive, bazuar ne dokumentet kadastrale te shekullit XIX dhe XX, ne keto hapesira; Korigjimin e Ligjit per te Mirat Detare, permes trajtimit te barabarte te Komunes se Ulqinit, me komunen e Tivarit, Budves, Kotorrit: rikthimi i viješ 2.5 kilomentra komunes se Ulqinit dhe rikthimi i te ardhurave kesaj komune; te zgjidhet problemi i Krypores se Ulqinit dhe t’u njihet pronareve shqiptare e drejta e prones; mbrojtjen e monumenteve historike dhe religjioze ne Shas, Shestan (Kisha katolike shqiptare e Rumise nuk mund te transformohet ne identitet) , Malesi, Kraje (Kisha Katolike e Shen Marise ne Ostros eshte pjese e identitetit shqiptar te Krajes), Kllezen, e gjetke; heqjen nga qarkullimi i zerave fyes per shqiptaret, ne fjalorin e akademise malazeze; krijimi i kushteve ligjore per reformimin administrativ dhe njohjen e te drejtes se Malesise shqiptare, per te pasur njesine e vet bashkiake te pavarur e te veqante, me qender ne Tuz; njohjen e te drejtave te regjistrimit te shqiptareve te emigracionit dhe pasardhesve te tyre ne Gjendjen Civile te Shtetit; ndaljen e kolonizimit te trevave shqiptare. Mjaft me me heshtje te Tiranes zyrtare, nderkohe qe Malesia, Kraja, Shestani, Plava, Gucia vuan, ndersa Rozhaja po jep frymen e fundit, dhe ju po beheni gati te firmosni anetaresimin e Malit te Zi ne NATO, pa asnje kusht te mbrojtjes se jetes se shqiptareve atje. Opsioni i dyte eshte ai formah, qe te le faqen e zeze mbas: ate te harreses se detyres se mbrojtjes se popullit tand: heshtja dhe ratifikimi pa asnje fjale. Zgjidhni dhe mermi te nderuar deputete dhe qeveritare te Tiranes se shekullit XXI. 66 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Keshtu foli Rexhep Qosja Moikom Zeqo 80 vjet me pare ne katundin Vuthaj, ne nje kulle shqiptare u degjua zeri i pare i nje femije te porsalindur. Askush deri me sot nuk di te thote diqka me te qarte per morfologjine e zerit te njeriut, qe nga e klithma e pare, e kryehershme deri ne heshtjen postume. Te gjithe te qarat e femijeve ne kete planet jane paralajmeruese. Ftillezime te profilit njerezor te sinkronizuara nga biojeta, historia dhe mjedisi i epokave. Por gjithsesi, per nje korrektesi kronologjike mund te shenohet se 80 vjet me pare lindi Rexhep Qosja. Jo te gjithe femijet qe lindin mund te behen si Rexhep Qosja. Kjo veqanti megjithate ka diqka me gjenerative, me simbolike. Sa here lexoj per j eten e shkrimtareve dhe figurave te medha te kultures, te popujve dhe te njerezimit, kam menduar i dyzuar per vendin e rastesishem te lindjes te qdo njeriu. E kam shtjelluar kete ide, kam medituar dhe kam shkruar diqka, duke patur parasysh difka qe me ka bere pershtypje jashtezakonisht te madhe dhe qe lidhet me poetin me te madh francez te shekullit te XX Saint John Perše (pseudonimi i Alexis Leger - 1987-1975). Ai ka lindur ne te vertete ne Pointe-a-Guadoloupe. Ne 1989 u vendos ne Francen metropolitane. Ky poet erudit i jashtezakonshem, kur u pushtua Franca nga nazistet nuk pranoi qe te qendronte ne Pariš, vendosi te emigronte dhe ne doganen e nje shteti tj eter, zyrtari qe po rregullonte formalitetet e pyeti per emrin dhe mbiemrin dhe pastaj perdori formulen “Ku ke lindur?”. Poeti mori fryme thelle. Tha shkurt: “Kam lindur ne gjuhen frenge”. Saint John Perše tha keshtu digka me 67 substanciale. Ne biografite dhe librat tane per shkrimtaret dhe figurat e kultures shqiptare nuk harrojme asnjehere te shenojme edhe vendin ku ata kane lindur. Kjo gje eshte gati si nje rit. Per Gjon Buzukun s’mund te themi me saktesi nese ka lindur ne afersi te Ulqinit apo ka vdekur ne rrethinat e Venedikut, por dime me siguri absolute se ai kishte lindur “brenda gjuhes shqipe”. Pjeter Bogdani lindi ne Has dhe vdiq ne Prizren, ai qe heroi i nje kryengritjeje shqiptare kunder pushtuesve otomane. Pushtuesit ia hapen varrin dhe trupin e tij ia hodhen qenve. Por djepi dhe kripta e tij ishte ne perjetesi “gjuha shqipe”. De Rada lindi ne Makia te Kalabrise, kurse Fan Noli ne Ibrik-Tepe te Azise se Vogel. Por ne fund te fundit g’rendesi kane saktesimet gjeografike te vendlindjeve te tyre? Naim Frasheri, Serembe, Faik Konica, Ndre Mjeda, Gjergj Fishta dhe Migjeni linden dhe mbijetuan, dhe vazhdojne te mbijetojne pambarimisht “brenda gjuhes shqipe”. Eshte pikerisht kjo e vertete permbajtesore qe i shkaterron te gjithe formalizmat dekorative. Nuk ka munguar nderkaq qe ne historite e letersise shqipe, gjate ketyre 5 shekujve qe ekziston kjo letersi e shkruar dhe e kultivuar te krijohen teori normal izuese te pakuptimta si teoria e qarqeve kulturore, e shkrimtareve katolike veriore, e shkrimtareve me kulture ortodokse, apo e shkrimtareve myslimane apo bektashiane etj. etj. Ketyre perpjekjeve zhbiriluese u mungon njesia e te kuptuarit, pikerisht ajo monade universale qe shtjellon te verteten e eperme se shkrimtaret lindin “brenda gjuhes shqipe” dhe asnjehere jashte saj. Gjon Buzuku shkroi nje shqipe duke tentuar te krijoje nje koine mbarekombetare gjuhesore, sig e ka konstatuar gjuhetari me i madh shqiptar ne kohera Eqrem £abeji. Shqipja e shkruar nga Pjeter Bogdani, nje mjeshter i madh ilumiues i letersise baroke shqiptare dhe evropiane, nuk ka qene synimi brenda kufijve dialektore, por e kunderta: kulturalizimi i gjithanshem. Lek Matrenga, i shekullit me 68 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Buzukun nuk shkroi ne dialektin tosk, por synoi nje shqipe perbashkuese. Po keshtu Jeronim De Rada themelon letersine e mirefillte shqipe si askush, sebashku me Naim Frasherin e pavdekshem. Nese shkrimtaret lindin ne “gjuhen shqipe” atehere dhe studimi i tyre, pertej hollesirave perben nje njesi sintetizuese dhe aspak ndarese. Tere shkrimtaret qe kane shkruar gjuhen shqipe pavaresisht nga ndikimet apo edhe ravijezimet dialektore ne substancen e tyre kane qene unitare. Kjo ka rendesi te kuptohet ne thelb. Edhe per rastin e Rexhep Qoses une do te thoja se ai ka lindur “brenda gjuhes shqipe”. Dhe s’duhet harruar se ky historian i letersise, kritik dhe studiues i permasave te medha gjithmone e ka pare letersine shqipe apo edhe kulturen kombetare mbi te gjitha kufijte politike, mbi te gjitha vegimet krahinore, apo dhe shteterore, mbi te gjitha kontradiktat dhe mospajtimet plot paradokse neper shekuj. Rexhep Qosja i ka kushtuar j eten letersise shqipe, qe perben shpirtin me te kultivuar, me te thjeshte, me te sofistikuar, por edhe me identitar te kombit shqiptar. Ai nuk i ka ndare shkrimtaret dhe njerezit e kultures brenda kufijve te Shqiperise londineze dhe pertej kufijve te Shqiperise tj eter te strukturuar ne suaza shtetesh te huaja. Rexhep Qosja eshte nje kampion i kesaj ideje. *** Para disa ditesh se bashku me mikun tim, me mesjetarologun e shquar dhe historianin Pellumb Xhufi u nisem nga Tirana per ne Prishtine, ku do tw takonim Rexhep Qosen. Qe nje mengjes i kthjellet dhe grishes. Do te shkonim t’i uronim paraprakisht 80 vjetorin, por me teper per ta takuar dhe per te biseduar me te. Gjate udhetimit mua me kujtohej nje liber i Chamisso “Historia e fuditshme e Peter Schlemilit”. Eshte historia fantastike e nje njeriu qe e shet hijen e tij per te _ 69 fituar emer dhe per t’u bere i pasur. Dukuri kjo tjetersuese e perhapur per fat te keq edhe te intelektualet. Rexhep Qosja si nje kunderfigure e ndritur, kurre nuk e shiti hijen e vete. Dhe kjo hije ishte vetedija e tij. Vetedija dhe vizioni. Kurajo dhe dinjiteti. Mberritem ne Prishtine dhe Rexhep Qosja na priti ne shtepine e tij. Une gjate viteve kam qene shpesh ne kete shtepi. Kam ngrene buke nga duart e Shpreses, gruas se mrekullueshme te Rexhepit qe vdiq para disa vitesh ne moshen 73 vjef. Rexhep Qosja eshte nje mikprites proverbial. U gezua shume. Me te ishte dhe nipi i tij Valjeti. E pashe me vemendje mjedisin e brendshem te shtepise, katin e siperm te mbushur me nje biblioteke te madhe plot me libra te vena me kujdes njeri pas tjetrit. (Ndjeva diqka ne vetvete: biblioteka ime ne Tirane eshte kaq e rremujshme, madje edhe librat jane te vendosur pa asnje rregull, grumbuj-grumbuj mbi dysheme.) Shtepia e Qoses, me mobiliet e drurit, me qilimat, me veprat e artit neper mure te jepte megjithate imazhin e nje shtepie te nje thjeshtesie spartane, pa asnje luks (o Zot ffare luksi egzibicionist te kote dhe te neveritshem kane vilat e medha te politikaneve shqiptare qofte ne Tirane, qofte ne Prishtine!). Nje interier me stil minimalist, por nje ngrohtesi te pakufishme njerezore, te nje tradite shekullore shqiptare, qe respekton mikun. Kuptohet qe biseduam sebashku. Rexhep Qosja foli se kishte ndjekur ne kete vend vleresimin shume te madh qe i ishte bere ne France 100 vjetorit te lindjes se Jean Paul Sartre-it. Tregoi hollesira dhe foli me admirim per Sartre-in. Sartre-i ka qene nje shembwlltyre frymezuese e Rexhep Qoses. E thote vete ne shkrimet e tij. Trimeria intelektuale e Sartre-it eshte e pashembullt ne shekullin XX. Ajo eshte zbehur sot. Duke degjuar Qosen m’u kujtua dhe mua gjithcka qe kisha lexuar per 70 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture kete 100 vjetor te Sartre-it. Sipaš Simon Blacbum-it, profesor i filozofise ne Universitetin e Kembrixhit revolta e Sartre-it eshte ideja e brise. Ky njeri i letrave pati nje reputacion heroi, ne demonstratat e studenteve franceze, por Presidenti Sharle de Gaulle e kishte porositur policine “se nuk mund te arrestosh dot Volterin”. Ne nje liber te tij Benedict Donahues ka shkruar: “Nuk ka asnje dyshim se Sartre eshte gjigant i letersise franceze. Ai eshte ne panteon me Volterin, Hugoin dhe emra te tjere te medhenj. Ai ka qene gjithmone shume me perpara sesa koha e tij per sa i perket ideve te lirise.” Rexhep Qosja foli per nderimin ndaj Sartre-it, sepse ne shume kuptime edhe vete ai u be nje prijes intelektual, nje interpret, mesazher i ideve te demonstratave te rinise te Kosoves qe nga viti 1981 deri ne sherimin dhe krijimin e Republikes se Kosoves. Rexhep Qosja qe ne fillim qenien e tij si intelektual shqiptar e konsideroi si nje mision. I besoi ketij misioni. Dhe sakrifikoi pa asnje hezitim per kete mision. Ai nuk u pajtua me padrejtesine historike ndaj gjysmes se kombit shqiptar ne Kosove por edhe ne vise te tj era. Ai botoi ne 1990 librin emblematik “Populi i ndaluar”. Ky liber nuk ishte shkruar kurre me pare ne letrat shqipe. Ky liber perbente nje risi jo vetem per te drejten kombetare, por dhe per ate qe quhet teoria juridike e se drejtes nderkombetare. Ky liber qe nje manifest i paperkulshem i kerkeses per liri te Kosoves. Hermann Hesse ka shkruar: “Njeriu eshte i shqetesuar kur ka shprese!” Kurse Philothee 0’Naddy ka thene: “Liria, ky emer i tmerrshem i shkruar ne karrocen e stuhive”. Rileximi sot i “Popullit te ndaluar” serish te befason. Rexhep Qosja kishte nje enderr, por ai nuk e dinte, nuk kish se si ta dinte qe ne vitin 1999 U£K dhe Forcat Ajrore te NATO-s do ta _ 71 9 lironin perfundimisht Kosoven, ngjarje kjo qe ndodh ne 2000 vjet. Prandaj Rexhep Qosja eshte mendimtari politik me i spikatur i feshtjes kombetare i koherave tona. Trimeria e tij intelektuale buronte nga integriteti i tij moral dhe dituria universale. Kjo eshte e padiskutueshme. Une nuk di nje shembwlltyre tjeter si Rexhep Qosja ne llojin e vet. Por sigurisht ai nuk ka qene i vetem, sepse s’mund te jesh dot i vetem. Figura te tilla si filozofi martir i feshtjes kombetare shqiptare, Ukshin Hoti, apo figura e te burgosurit politik, te Mandeles shqiptar te Ballkanit, Adem Demaqi, jane brenda sintezes se historise. Ne bisede Qosja permendi dhe shkrimtarin francez Francois- Rene de Chateaubriant, foli per librin e tij te kujtimeve. Libri i kujtimeve te Chateaubriant-it i quajtur “Memoires d’outre- tombe” (“Kujtime pertej varrit”) kane mbetur te famshme ne kulturen franceze si deshmi te gjalla te epokes. Pastaj Rexhep Qosja rikujtoi Konferenčen e Rambujese ne France, instrumenti diplomatik i jashtezakonshem qe konstruktoi idene e Sherimit te Kosoves. I thashe Rexhepit se ne gazeten “Koha j one” kur u hap Konferenca e Rambujese une kam botuar nje shkrim, me sakte nje Leter drejtuar Rexhep Qoses dhe anetareve te delegacionit shqiptar te Kosoves, duke i kerkuar publikisht qe te nenshkruhej pa dyzim marreveshja e Rambujese. Rexhepi me tha se nuk e dinte kete fakt, se po e degjonte per here te pare dhe m’u lut t’ia dergoj tekstin e botuar para 17 vjeteve. E pyeta Rexhepin se 9 ’mendim kishte ai per dukurine e habitshme qe letersia shqipe keto 25 vjetet e fundit nuk ka talente te shquara, por dhe ndonje zhvillim cilesor me te eperm. Etapa te tilla ndodhin ne 9 do letersi kombetare, por nuk jane lehtesisht te shpjegueshme. Rexhep Qosja u mendua gjate dhe me tha se do te ma jepte pergjigjen nje here tjeter. Ndonese, si 9 nenvizoi, e kishte te qarte pse kish ndodhur dipka e tille. 72 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Erdhi koha e drekes. Rexhep Qosja na tha se tashme gruaja, zonja e shtepise kishte vdekur, por ai nuk mund t’i leshonte miqte, mjafton qe nipi i tij Valjeti t’i porosiste ushqimet ne nje restorant prane dhe ne te darkonim qetesisht ne shtepi. Pellumbi dhe une nuk pranuam. Perkundrazi e ftuam Rexhepin qe te darkonim ne Germine, ne skaj te Prishtines, ne nje peizazh te pyllezuar. Shkuam por Rexhep Qosja nuk na la ne asnje menyre te paguanim, sepse e konsideronte kete gje nje gje te shenjte te tij. U kthyem serish tek shtepia e tij, beme disa fotografi sebashku. U perqafuam. Ai na percolli deri te pragu i shtepise dhe ne ne muzg u nisem per t’u kthyer ne Tirane. Gjate rruges bisedova me Pellumb Xhufin. Shkuarja j one tek Rexhepi nuk qe thjesht nje etikete protokolih Qe shpirterore, qe rešpekt, nderim i vertete. E 9’rendesi ka ne fund te fundit nese te dyja akademite e shkencave ne Tirane dhe ne Prishtine apo dhe ne Honolulu e festuan apo nuk e festuan 80 vjetorin e lindjes se Rexhep Qoses. Ne te vertete perveq performances publike, e čila eshte e brishte, spektakolare dhe e harrueshme, 80 vjetori jubilar eshte me teper nje mundesi meditimi dhe reflektimi per te tjeret, ne pergjithesi per kombin shqiptar. Nuk kam per ta harruar asnjehere qdo akt reflektues tw Rexhep Qoses gjate gjithe jetes se tij. Ne vitin 1991 studentet qe kerkonin demokraci mbanin ne duar fotografine e Rexhep Qoses dhe te Ismail Kadarese. Rexhep Qosja qe i pari qe kritikoi marrezite autoritariste te Šali Berishes. Ka qene perhere koherent dhe i paperkulur ne kete pike. Kritika e tij ka qene me iluminuese dhe me emancipuese se e tere politikaneve dhe e partive politike ne Shqiperi, per te perjetuar nje demokraci autentike dhe te vertete. Nese _ 73 Aristoteli ka thene se “e dua Platonin, por me shume dua te verteten”, Rexhep Qosja ne menyre emblematike nuk ia shiti ndergjegjen askujt, nuk qe klientelist politik i askujt dhe ne lukunine e politikaneve te pasuruar marrezishem, provinciale dhe te neveritshem, vizioni i Rexhep Qoses ka krijuar nje kauzw dhe kuptimshmeri per mbijetese. Ne vitin 1994 une botova librin “Rexhep Qosja dhe (jeshtja kombetare shqiptare”, sepse sulmet ndaj Rexhepit qene inkuizicioniste. Rexhepi nuk u kamuflua, nuk u fsheh, nuk beri llogari per interesa te vogla. Koha vertetoi se nje intelektual si Rexhep Qosja perben nje unicum. Rexhep Qosja e kish bere betimin e tij te jetes, dhe mua me vjen ndermend Walter Beniamin-i qe citon vepren e Helderlin-it “Empedokli” ku thuhet ne vete te pare: “Dhe haptas ia dorezova zemren tokes hijerende dhe te pervuajtur dhe shpesh, naten e shenjte, premtova ta dua besnikerisht deri ne vdekje, pa frike, me barren e saj te rende te fatalitetit dhe te mos e perbuz asnje enigme te saj. Keshtu, u afrova me te ne nje lidhje vdekjeprurese.” Rexhep Qosja si mjeshter i kultures, i albanologjise, i eseistikes politike eshte gjithashtu dhe nje shkrimtar i vefante dhe shume i dallueshem, pra nje nga shkrimtaret shqiptare me te mire ne kohera. Romani i tij “Vdekja me vjen prej syve te tille” botuar ne 1974 ishte romani i madh qe i mungonte letersise shqipe. Ne kete roman ishte survejimi, me sakte nje Aushvic jugosllav i pashpirt dhe i eger kunder shqiptareve homogjene, autoktone te Kosoves. Eshte e habitshme qe kjo e vertete kafkiane nuk kuptohet ende si? duhet edhe ne ditet e sotme, ose behet sikur harrohet. Rexhep Qosja eshte njeriu i marredhenieve njerezore me te tjeret. 74 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Po botoj nje leter qe me ka derguar Rexhep Qosja nga Prishtina ne daten 26.08.1996 (20 vjet perpara): “Shume i dashuri Moikom, Uroj te jesh mire dhe i lumtur me gjithe te dashurit e Tu. Letren dhe librat qe me ke derguar prej Romes i mora sot, me 26 gusht, domethene me vonese mbi katermujor. Kur me jane sjelle ne Institut, ne fund te korrikut, une isha ne vendlindje - per pushim. Vonesa me te cilen e kam marre letren eshte arsyeja e voneses se pergjigjes time. Po, librat qe me ke derguar ne qershor, permes tjeterkujt, i kam marre ne qershor. Te uroj. Dhuntia jote krijuese deshmohet me bollek ne te tri fushat krijuese, qe perfaqesojne keto tri vargje: ne poezi, ne historiografi dhe ne publicistike. E ?moj shume, pambarimisht shume, dhuntine tende “te paorganizuar”, te “pasistemuar”, ne esete. Pasuria, pavaresisht prej natyres se saj, veshtire i nenshtrohet sistemit te zakonshem. Panteonin ilir e kam rilexuar dhe rilexuar. Tani ne tetor behen tre vjet qe nuk kam ardhur ne Tirane. Kam shume mali per Shqiperine. Miqte dhe koleget e mi ne Tirane kjo mosardhje mund t’i shtyje te mendojne se perse nuk po vi. Po si te vi! Edhe kjo mosardhje eshte pasoje e gjendjeve qe quhen tragjedia shqiptare shekullore. E tragjedia shqiptare eshte e shumanshme dhe e shumellojshme. Deri ne kete moshe une po provoj dy ane dhe dy Hoje te saj: ndarjen me kufin dhe diktaturat. Ti flet per “marrezite e pushtetit berishian”! Te ishin ato vetem marrezi! Te gjitha diktaturat jane te marra ne pergjithesi, sepse jane te marra ne vijen e historise. Mos harro, nderkaq: sa me i vogel eshte truri i diktatorit, aq me e madhe eshte dinakeria e tij. Eshte kjo teme e madhe per te cilen duhet te shkruhen romane e jo letra. Me urime per frymezime dhe kushte krijuese, te pershendes me shume dashuri.” 75 Kjo leter eshte nje komunikim. Eshte me sakte matrica e nje komunikimi. Rexhepi eshte profili i kultures ne kuptimin profesional, ne kuptimin universal dhe ne kuptimin humanist. Ai ka studiuar historine politike dhe kulturen, estetiken dhe kuptimshmerine e figurave. Ai ka studiuar te tjeret, por dhe te tjeret do ta studiojne ate. Nuk eshte e lehte te studiosh nje personalitet si Rexhepi, por jo dhe e pamundur. Rexhep Qosja e ka quajtur babain e tij “Sokrati im qe me mundesoi thjeshtesine dhe kembenguljen”, kurse nenen e ka quajtur “frymezuesja ime”. Rexhepi eshte i pari doktor i shkencave filolog) ike ne Kosove. Ai ka qene drejtor i Institutit Albanologjik. Akademiku me i spikatur ne realitet. Duke shkruar keto rreshta per Rexhep Qosen, jam me i vetedijshem per apologjite e rreme dhe superlativat e kota, apo vleresimet klienteliste. Rexhep Qosja e ka kete rezonance te madhe ne kombin shqiptar, ndonese shume te ashtuquajtur intelektuale, por edhe njerez te njohur, per arsye te ndryshme e sulmojne apo bejne kinse sikur ai nuk ekziston. Nese dikur Dekarti thoshte: “Cagito ergo sum” (“Mendoj, prandaj jam”), ne rastin e sotem per nje intelektual te vertete mund te thuhet “Rebelohem, prandaj jam”. Dhe rebelimi i Rexhep Qoses eshte ne substance rebelim intelektual. Per shume arsye paradoksale shpesh mungon ky rebelizem konstruktues dhe vizionar tek te tjeret. Gezuar 80 vjetorin e lindjes i dashur Rexhep Qosja! 76 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture EU NAPRIJED SA NOVIM PARTNERIMA dr. Zijad Bečirovič 18 Rezultat referenduma u Velikoj Britaniji, kojim je izražena večinska volja gradana te zemlje za izlazak iz Evropske unije otvara brojna pitanja. Neki Evropljani se prvenstveno fokusiraju na Veliku Britaniju i izražavaju zabrinutost za sudbinu te otočke države. Zabrinutost bi, prije svega, trebali pokazati Evropljani prema samom projektu Evropske unije (ELI) i njenoj (svojoj) budučnosti. Podsjetio bi se na misli velikog filozofa, koji je rekao da je 19.stolječe bilo stolječe proizvodnje, 20.stolječe je bilo stolječe organizacije, a 21.stolječe je stolječe orijentacije. Teško bi našao bolju misao u situaciji poslije britanskog referenduma. Da li če se EU znati orijentirati? Ko god poznaje institucije EU i njihovo (ne)djelovanje opravdano je zabrinut za njenu budučnost. Zabrinutost ne 18 Direktor Medunarodnog instituta za bliskoistočne i balkanske študije (IFIMES) Ljubljana 77 predstavlja znak euroskepticizma nego prije svega izraz odgovornosti za budučnost „milenijskog“ projekta udružene Evrope, koji je važan za Evropu kao kontinent ali i za cijeli svijet. Opče je poznato da evropskog projekta ne bi bilo bez snažne i/ili možda ključne uloge SAD. Neizbježno se postavlja pitanje kolika je još uvijek podrška tom projektu od Strane jedine svjetske supersile. Njemačka je preuzela ključnu ulogu u tom projektu. Iako je pred raspad SFRJ Njemačka bila ekonomski div, ipak je tada bila politički patuljak. Rivalstvo izmedu tri ključne zemlje zapadne Evrope Francuske, Velike Britanije i Njemačke nije prestajalo ni poslije potpisa brojnih mirovnih sporazuma i dokumenata, kojim je oblikovana EU sve do danas. To rivalstvo se možda može usporediti sa tradicionalnim rivalstvom Srbije i Hrvatske u regiji, čiji su taoci prije svega gradani te dvije države ali i cjelokupna regija. Da li su sva ova dešavanja u EU posljedica možda premočne uloge Njemačke? Kao što sam nedavno rekao rezultat britanskog referenduma može dvojako utjecati na EU. Ukoliko se znalački i pravilno odazove, a to podrazumijeva pravilnu orijentaciju, EU mora rezultate britanskog referenduma razumjeti i shvatiti kao posljednju opomenu i krenuti snažnim zaokretom ka boljoj budučnosti. Ukoliko ne bude znala ili htjela učiniti historijski iskorak onda svojom neodlučnošču može dovesti do kraha milenijskog projekta. Sadašnje vodenje EU je tapkanje u mjestu i to traje godinama. Možda je jedini značajan pozitivan iskorak za EU i Evropu u cjelini bilo grupno prihvačanje u punopravno članstvo 10 novih država l.maja 2004.godine. Zlobnici kažu 9,5 država, jer je primljena samo polovina Kipra. 78 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture EU je propustila priliku da cijeli otok (još Vi otoka) ude u članstvo EU što bi vjerovatno bila snažnija od poruke od ulaska 9,5 država u punopravno članstvo. Ponekad simbolika je jača od same stvarnosti! Pojedini evropski krugovi, posebno desne političke provenijencije, koji i dominiraju u institucijama EU pokušavaju predstaviti Evropu, kao kolijevku krščanstva. Naravno, da mnogo toga zavisi od same (re)interpretacije krščanstva i historije Evrope. Da bi pokazali naklonjenost judaističkoj komponenti Evrope počeli su koristiti sintagmu judeo- krščanska Evropa. Nečemo ulaziti dublje u tu povijesnu netačnost. Sjetit ču se samo riječi mog prijatelja iz Izraela na tu konstataciju, koji je rekao zašto onda je tokom Holokaustu ubijeno šest miliona Jevreja, ako se več pozivaju na judeo- krščanske temelje Evrope. Zašto krščanstvo nije uneseno u preambulu evropskog ustava. Razlog je jednostavan, političke elite, koje su uglavnom desne političke i/ili konzervativne orijentacije ne žele dijeliti vlast ni sa kime. To bi u praksi značilo, da kada bi bilo krščanstvo i njegove vrijednosti navedeni kao temelj EU onda bi morali postojati i zaštitnici tih vrijednosti i njihove implementacije. Ipak, politička desnica nije htjela dozvoliti, da se crkve umješavaju u njihovu vlast. Ilustrativno je bilo i ponašanje i reakcije evropske političke desnice na pozive pape Franje u vrijeme trajanja izbjegličke/migrantske krize. Ponovno je zaboravljeno krščanstvo?! Teško je nači primjer tolikog licemjerja na jednom malom mjestu kao u institucijama EU. 79 To opčenito otvara pitanje da li je islam kompatibilan sa krščanstvom, ali i sa kim je kompatibilno krščanstvo. Sve zavisi od (re)interpretacija. Ko je uopče s kim (in)kompatibilan u savremenom svijetu? Ako uzmemo u obzir da je EU projekt koji je prije svega uspostavljen na temeljima pravnog reda i pravni regulativi, koja je u mnogim segmentima i pretjerana, suvišna, opterečujuča za samo funkcioniranje EU. Dakle, postoje pravila, koja treba poštovati odnosno ispuniti postavljene uvjete i kriterije za članstvo. Pri torne uloga krščanstva, islama ili drugih religija nije primamog ili nikakvog važnog značaja. Očito več duže vrijeme imamo situaciju kada se EU izbjegava suočiti sama sa sobom. Upravo bez tog suočavanja neče moči biti vidljivijeg napretka EU. EU se nije suočila sa brojnim realnim problemima u zadnjem desetlječu i posljedice toga (ne)suočavanja moramo rješavati danas. Ustvari sebe potvrdujemo u suočavanju sa drugima. Nažalost toga suočavanje nema ni u Bosni i Hercegovini i regiji, jer su gradani zatvoreni u nacionalne torove, izolirani su što je to moguče više u vremenu kada se cijeli svijet sve više povezuje, približava čak i svoje razlike, a u BiH i regiji te razlike pokušavaju učiniti što večim, vječnim i nemogučim, a one su ustvari minimalne ili čak i ne postoje. Poznato je kako su Rumunija i Bugarska postale članice EU. Jednog dana su zastupnici u Evropskom parlamentu (EP) dobili „naputak“ da bi bilo dobro da glasaju za članstvo Rumunije i Bugarske u EU. To „da bi bilo dobro“ bi se moglo razumjeti kao smjemica u smislu da tako glasaju. Toga naravno ne bi bilo bez podrške SAD-a. 80 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Zbog toga je važno da EU prestaje izmišljati i postavljati državama Zapadnog Balkana uvijek nove i nove uvjete ili kriterije za članstvo. Morala bi se orijentirati kako od nje i zahtijevaju izazovi žl.stolječa, jer če postati dezorijentirani ekonomski džin, koji če vremenom nestati. Države Zapadnog Balkana je potrebno po ubrzanoj proceduri primiti u punopravno članstvo EU, a večinu država i punopravno članstvo NATO-a. Otvoriti vrata za ulazak Turske u članstvo EU i suočiti se sa islamom kao partnerom za izgradivanje boljeg svijeta. Do sada smo imali koncept da se islam sa Zapadom suočavao kao religija prema odlično organiziranim zapadnim nacionalnim krščanskim državama, sada bi po prvi put imali situaciju da se islam ne suočava sa zapadnim državama kao religija, nego kao jedna organizirana država sa dominantnim islamskim stanovništvom koja postaje partner EU za izgradnju bolje Evrope i boljeg svijeta uopče. Izmišljanje uvijek novih uvjeta može skupo koštati EU. Moramo graditi Evropu otvorenosti, a ne Evropu straha i predrasuda. Rimsko carstvo počelo je propadati kada je počelo podizati zidove i bedeme. Zbog toga me zabrinjava izjava kontraverznog nekadašnjeg slovenskog premijera Janeza Janše, da se Slovenija poslije britanskog referenduma mora okrenuti saradnji sa zemljama Višegradske skupine (Madarska, Češka, Slovačka i Poljska) u slučaju raspada EU. Upravo su zemlje Višegradske skupine bili največi pobomici vojnog intervencionizma Zapada na Bliskom istoku, a poznato je da su odbile primiti ijednog izbjeglicu sa toga područja. Krah EU značio bi ponovno vračanje u nacionalne države i zametke novih nacionalizama i fašizama u Evropi. Upravi su elite koje 81 sada vode države tzv. Višegradske skupine začeci toga. Ne zaboravimo u Evropi su započela oba svjetska rata. Zbog toga je važno da EU što prije započne sa aktivnostima svoga proširenja, dok istovremeno treba pokrenuti procese temeljite obnove, koje bi značile postepenu federalizaciju i čvršče povezivanje država članica, jer bi to moglo predstavljati korak u pravom smjeru, stvaranju EU koja bi odgovorila zahtijevanim potrebama. EU je bez odgovarajučeg koncepta za budučnost. Zbog toga se ne može ni reči da je to prevaziden koncept, jer nije ni postojao. Rješavanje problema po principu ad hoc rješenja ne vodi boljoj EU, a EU bez proširenja je kao mladi bračni par bez djece. Najave poj edinih ekstremnih antieuropskih političkih stranaka da če organizirati referendume o izlasku svojih država podsječa na vrijeme Evrope pred ž.svjetski rat. 1 Hitler je organizirao čak četiri referenduma, da bi dobio naklonjenost gradana. Referendum kao oblik izjašnjavanja je odličan za novodobne naciste i fašiste, jer na jednostavno pitanje dobivate još jednostavniji odgovor. 82 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture KUSHISHIN AGJENTET SHQIPTARE TE Perandorise Osmane Nje akt heroik i mrekullushem. Historia e Rilindjes zbulon kuflrin e humbur ku Lindja u takua me Perendimin Te pakten qe nga koha e Grekeve, historia eshte shkruajtur nga fitimtaret. Por kjo eshte relative, pasi se fundi, e ashtuquajtura “histori nga poshte” ka sfiduar historite e fituesve me histori alternative te “te humburve”, te atyre njerezve e vendeve qe konsiderohen te padenje per t’u permendur. Nje arkiv i pasur dhe i neglizhuar i atyre qe zakonisht humbin ne histori ka dale ne drite. Cfare ka ndodhur me ndermjetesit, diplomatet, spiunet, ushtaret, prifterinjte dhe perkthyesit, te cilet kane vepruar si ndermjetesues ne dramat e medha historike te periudhave si ajo e Rilindjes? Keta njerez jane ata qe bashkojne historine. Permenden shpesh kalimthi, por pastaj zhduken, zerat e tyre humbin ne dengjet e dendur te dokumenteve konfliktuale te shkruar ne doreshkrime te kalbur e shpesh te koduara me nje gjuhe te veshtire per t’u zberthyer. Ne “Agjentet e Perandorise”, Noel Malcolm ka nxjerre ne drite mrekulline e akteve te trimerise se historive te shekullit te 16 te fituesve te Europes dhe humbesve me historite e ndermjetesve, ne formen e kaloresve, pirateve, prifterinjve dhe spiuneve, jo te shkruara nga perspektiva metropolitane e Romes, Seviljes apo Londres, por nga pikepamja e Shqiperise dhe brigjet e Adriatikut, qe shtrihet nga Kroacia e diteve te sotme deri ne Greqi. 83 Shqiperia ndoshta nuk duket si vendi me premtues nga i čili mund te shkruash historine e Mesdheut, por si? agumenton Malcolm, ky vend eshte kufiri i harruar ku lindja me perendimin, myslimanet me kristianet, italianet me turqit u takuan, u perplasen e nganjehere luftuan, por me shpesh nuk provuan te pershtaten me njeri - tjetrin. Shqiperia ka qene zona kufitare poroze ku feja - nga katolicizmi dhe protestantizmi tek islami dhe judaizmi - formuan jetet e njereve, por nuk i percaktuan domosdoshmerisht ato, dhe ku prosperiteti e mbijetesa themelore do te thoshte te ndryshosh ne menyre te perseritur besimin fetar dhe aleancat politike e tregtare, per te permbushur nevojat e nje bote te sunduar nje dite nga venedikasit dhe diten tjeter nga osmanllinjte. Ne kete gershetim, Malcolm ndjek jetet e dy familjeve shqiptare, Bruni dhe Bruti. Historia fillon ne qytetin e Ulqinit, qe sot gjendet ne Mal te Zi, i čili ne fillim te shekullit te 16 ishte nje nga kufinjte e fundit te territorit venedikas, qe kufizohej me Perandorine Osmane dhe shtepi e tregtarit, diplomatit dhe “ndermjetesit” Antonio Bruti. I lindur ne vitin 1518, Antonio u rrit ne nje bote “te lidhjeve nderkufitare, ku besimi personal mund te ?onte letesisht ne armiqesi zyrtare”, duke vepruar si nje ndermjetes mes Venedikut dhe Stambollit ne mbikqyrjen e tregetise jetike te grurit dhe ne manipulimin e nje rrjeti kristiano -otoman e te lidhjeve personale dhe aleancave qe e bejne te pakuptimte ndarjen mes dy kulturave qe tradicionalisht kane karakterizuar kuptimin tone mbi Rilindjen. Ne dijeni te njohjeve dhe arritjeve te tij, Antonio, Doxhi i Venedikut dhe Gjenoves e beri Antonio Brutin kalores te 84 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Udherit te Shen Markut, ne vitin 1559. Por ai nuk ishte anetari i vetem i klanit qe perparoi ne kete bote fluide. Gjate 40 viteve te ardhshem te afermit e tij do te leviznin ne te gjithe Italine, Ballkanin dhe tokat e Perandorise Osmane, ne kerkim te perfitimeve tregtare, zellit fetar dhe ngritje te pergjegjesive politike qe do t’i bente njerez me ndikim te madh, shpeshhere te paguar me kosto te tmerrshme personale. Kunati i tij, Giovanni Bruni, ndoqi thinjen e tij permes kishes dhe arriti te behej Kryepeshkopi i Tivarit, duke u perballur me problemet e nje dioqeze ne territoret e pushtuara osmane dhe konkurrencen e rivaleve te besimeve ortodoks grek dhe luterian. Pozicioni i Giovannit, duke punuar ne vij en e frontit kunder ndryshimeve qe konsideroheshin si “herezi” per kishen, terhoqen vemendjen e Papatit, qe ne vitin 1562 e thirri ate per te drejtuar Kunder - Reformen e Keshillit te Trentit (1545 - 63) perpjekjen e Kishes Katolike per te vendosur rregull ne shtepine e saj dhe per t’iu pergjigjur sfides se Protestantizmit. Ndersa Giovanni ndoqi rrugen e tij fetare, vellai i tij Gasparo rrembeu shpaten dhe iu bashkua Kaloresve te Maltes ne 1567, pikerisht ne kohen kur sulltani i ri osman, Selimi II kercenoi me nje fushate te madhe detare kunder Maltes dhe intersave spanjolle - venedikase ne te gjithe Mesdheun. Me osmanet ne lufte, Ulqini ra ne doren e tyre veren e vitit 1571. Per shume anetare te familjes pushtimi osman ishte fatkeqeesi. Antonio u vra dhe Giovanni u dergua si skllav ne Turqi, por 85 Gasparo u be i dyti ne komanden e Aleances Detare Kristiane qe u perball me floten otomane ne tetor 1571. Ne nje prej momenteve me dramatike te librit, Malcolm rikrijon ne menyre te gjalle Betejen e Lepantit, ne te cilen Giovanni u vra, ndoshta 100 jarde larg vellait te tij, ne bordin e nje anije papnore, edhe pse ajo nuk ra ne duart e osmaneve, por te disa pirateve spanjolle, te cilet e vrane teksa ai po thirrte: “Jam peshkop, jam i krishtere”. Ashtu si renia e Ulqinit, Lepanti pati peshe te rende ne familjet Bruni e Bruti. Por disa nga niperit e Gasparos mbijetuan dhe vazhduan traditen e ndermjetesimit mes Lindjes dhe Perendimit, duke vepruar si perkthyes per te dy krahet. Bartolomeo Bruti aplikoi per te punuar per Venedikun dhe Stambollin dhe shume shpejt u rekrutua nga spanjollet (me pagese) dhe nga venedikasit si spiun, duke ndermjetesuar marreveshje me Vezirin e Madh te Perandorise Osmane (qe per fat do ta kishte te aferm) per te emeruar Vojvodin e ri (sundimtar i perandorit) ne Moldavi. Ne vitin 1592, kur Vojvodi i ri u emerua, Bartolomeo i rriti kerkesat, aq sa e vrane dhe e hodhen ne Dniester (ndonese Malcolm ka zbuluar nje tj eter dimension te vrasjes se tij, nje grindje teresisht me prozaike per feshtje parash). Xhaxhai i tij Gasparo u shperblye per trimerine e treguar ne Lepant duke u vene ne krye te nje komande ne fund te viteve 1570 per te mbrojtur enklaven papale ne Avinjon, nga nje tjeter armik heretik, kesaj here nga francezet protestante te Huguenots. Ai dergoi djalin e tij, Antonion, ne nje shkolle jezuite ne Rome ku studio per drejtesi dhe qe prej 1580 ndihmoi kusheririn e tij, Bartolomeun, te administroje Moldavine. 86 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Ndikimi i klanit arriti aq larg, deri ne veprimtarine si agjente te Mbretereshes Elizabete I. Ne 1596, Edward Barton, ambasadori anglez ne Samboll udhetoi me Sulltan Mehmetin III permes Hungarise me perkthyesin e tij: Pasquale Bmti, nje nga nipat e Bartolomeos. Fatkeqesisht Pasquale pati te njejtin fat si xhaxhai i tij, u vra nga autoritetet osmane ne Beograd ne 1597, i dyshuar si spiun. Jetet e familjeve Bruni e Bruti dhe historite qe ata zbulojne jane te shquara, por me shume per shkak te akteve te jashtezakonshme prej studiuesi te ndermarra nga Malcolm per t’i nxjerre ato ne drite. Malcolm hasi ne historine e familjes Bruni rreth 20 vjet me pare teksa po lexonte nje liber italian mbi Perandorine Osmane te shekullit te 16. Kjo qoi ne ndjekjen e shkresave ne arkiva te shumte, duke filluar nga Britania e Madhe, Italia, Ballakani dhe perfshiu konsulta me mijera doreshkrime dhe tekste ne shqip, serbo - kroatisht, maqedonisht, rumanisht apo siq ne menyre modeste e pershkruan Malcolm “ne gjuhe te ndryshme te Europes Lindore”. Tradicionalisht, historia e shekullit te 16 ne Europe dhe Mesdhe eshte treguar sipas trashegimise intelektuale Greko - Romane, qe do te thote se shume dijetare qe zoteronin greqishten apo latinishten e kuptonin Rilindjen si difka qe fillonte diku ne perendim te Stambollit (apo Kostandinopojes) ne shekullin e 15 dhe mbaronte ne Tudor te Anglise ne fillim te shekullit te 16. Vende si territoret e Perandorise Osmane ne Lindje te Europes, perfshire Shqiperine, nuk u konsideruan me interes, as nuk paten dijetare te afte per te kuptuar minieren e materialeve 87 arkivore qe kishin ne dispozicion. (Edhe Malcolm kerkon ndjese se zoteron vetem njohuri themelore te turqishtes). Problemi u komplikua nga Lufta e Ftohte, ku Perdja e Hekurt ra ne te gjithe Europen Lindore dhe i pengoi historianet qe te rivleresonin rolin e vendeve te tilla, si Polonia e Hungaria ne Rilindjen e shekullit te 16 qe nuk kishin asnje ide te ndarjeve qe do te linte mbrese ne Europe per kaq shume shekuj pasues. Ka dijetare te pakte me aftesite gjuhesore dhe vizionin historik te Malcolm, qe perben nje prej arsyeve te shumta perse “Agjentet e Perandorise” eshte nje liber i rendesishem. Ai hap hirozonte te reja kerkimi ne brendesi te Rilindjes ne Europe, duke e levizur qendren e gravitetit ne drejtim te lindjes dhe larg Italise, pikerisht ne momentin kur ngjarjet e fundit ne Turqi mund te jene vendimtare per fazen e ardhshme te historise se Mesdheut Por kini kujdes: Njohurite e jashtezakonshme te Malcolm do t’ju mberthejne dhe pershkrimet e zgjeruara mbi qarkullimin e lajmeve, historia e tregtise se grurit, pirateria, lufta dhe spiunazhi mund t’ju vene ne prove durimin. Nuk eshte liber per ta lexuar ne plazh -nese po i drejtoheni Rivieres shqiptare. Kush e dinte qe Shqiperia e shekullit te 16 do te ishte kaq interesante? The Telegraph - Pergatiti Lapsi.al 88 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Ekonomine e kane vrare dhe e kane SHITUR SI KUFOME Ervin Hladnik - Milharčič Albin Kurti 19 , themelues i levizjes opozitare Vetevendosje: Ekonomine e kane vrare dhe e kane shitur si kufome Albin Kurti eshte themelues i levizjes opozitare me radikale kosovare Vetevendosje, e čila njihet per faktin e pengimit nga deputetet e saj te punes se qeverise me gaz lotsjelles. Kjo levizje eshte e dalluar dhe e njohur si nje alternative e rralle dhe artikuluese e mire e shtetit sovran. Kurti per shkak te aktivizmit te tij politik ishte dy vite e gjysme ne burgje te Serbise, disa muaj po ashtu ishte i burgosur ne Kosoven e pavarur per shkak te aktivizmit politik. “Nese pohojme se nuk ka demokraci, eshte krejtesisht e logjikshme qe na burgosin”, shton deputeti i Kuvendit te Kosoves dhe demonstruesi me eksperience. Si e kuptoni gjendjen e Kosoves tete vite pas shpalljes se pavaresise? Ka pasur progres ne pranimin e shtetit te Kosoves, nga shtetet e tjera, por jo edhe konsolidim te brendshem. Kerni pavaresi 19 httDs://www.dnevnik.si/1042731970/svet/albin-kurti-ustanoviteli-l